Trump, tariffer og skrotingen av Den Nye Verdensordenen: Frigjøringsdag
Frigjøringsdagen den 2. april var startskuddet for en strøm av bilaterale forhandlinger.
Dette er den første seksjonen i en artikkelserie om Trumps tariffer.
Liberation Day – frigjøringsdagen – den 2. april, er den mest betydningsfulle milepælen i Trump-administrasjonen så langt. Med tariffer som brekkjern forsøker Trump intet mindre enn å velte det etterkrigstidige handelssystemet. Det er ikke rart at man hører mye jamring fra de menneskene systemet har begunstiget.
Dagen var nøye koreografert. Trump kom slentrende inn i Rose Garden fra Det hvite hus gjennom en søylegang, flankert på begge sider av amerikanske og delstatsflagg – en iscenesettelse som minnet om stadion på et NASCAR-rally. På klappstoler foran podiet var hele kabinettet på plass, sammen med et tjuetalls representanter for de Liberation Day umiddelbart handlet om: amerikanske industriarbeidere.
Med en bakgrunn dekorert av fire gigantiske «Star-Spangled Banners» var det nettopp denne gruppen Trump først henvendte seg til:
«I dag er Liberation Day – 2. april 2025 – som alltid vil bli husket som dagen da amerikansk industri ble gjenfødt. Dagen da Amerikas skjebne ble gjenerobret.»
Etter denne innledende, presidentaktige oppvarmingsrunden, skiftet President Trump umiddelbart til et mer forretningsmessig og direkte gir. Masterbuilder-Trump ville ikke la noen være i tvil om hva dagen virkelig dreide seg om:
«Vi skal gjøre Amerika rikt igjen – godt og rikt!»
Urettferdigheten i det globale handelssystemet og de ødeleggende konsekvensene det har hatt for amerikansk industri, er et tema Trump har snakket om i tjue år, så ingen burde være overrasket over at han deretter skiftet det retoriske giret enda et hakk opp:
«I flere tiår har landet vårt blitt plyndret, herjet, voldtatt og ranet av nasjoner både nær og fjern …»
Nå begynte den reinspikka Art-of-the-Deal-Trump å nærme seg topphastighet. Foten lå tungt på pedalen. Han var fly forbanna på forgjengerne i Det ovale kontor som hadde latt industriplyndringen skje, på industrilederne som flyttet fabrikkene til Kina, og på forhandlerne («de dummeste noensinne») som signerte avtalene.
Derfor trykket han på turbo-knappen og fløy over mållinja med TV-kjendis-Trumps kraft bak ordene:
«De har tatt ræva på oss …»
Trumps fyndige vurdering av hvordan andre nasjoner har utnyttet det multilaterale handelssystemet gjør det klart at løpsreglementet er i ferd med å bli endret.
Liberation Day-koreografien endte med at han dro fram en stor poengtavle («Vi hadde en enda større klar, men det er for mye vind») med tittelen «Gjensidige tariffer», som angivelig viste nøyaktig hvor urettferdig andre land kjører handelsløpet. I venstre kolonne sto tariffene andre land hadde pålagt USA, og i høyre kolonne de amerikanske tariffene. På toppen av «plyndrelista», som så ut til å være rangert etter hvor forbanna Trump var på landet, sto Kina med 67 %. På andreplass lå EU.
Utenlandske ledere som så forestillingen med Moses-Trump og tarifftavlene på nyhetene fikk en klar beskjed: Handelssystemets lederbil har fått en ny sjåfør – en sjåfør som ikke bryr seg det minste om han støter noen på mansjettene. Her skal det for enhver pris vinnes.
Ford-fabrikkarbeideren Brian, som Trump inviterte opp til podiet for å si noen ord under talen, kunne ikke vært mer entusiastisk over hva han hadde sett på tavlene:
«Jeg har sett fabrikk etter fabrikk etter fabrikk stenge … Vi kan ikke takke deg nok.»
EU-leder Ursula von der Leyen var mindre begeistret. «Et slag mot verdensøkonomien,» kommenterte hun Frigjøringsdagens begivenheter. Øyensynlig hadde Trump gitt «verdensøkonomien» et slag med baksiden av hånden.
Frigjøringsdagen var klassisk Art-of-the-Deal-Trump. I boka med samme navn, skrevet i 1987 da han fortsatt var byggmester i New York, skriver han:
Min stil for å gjøre avtaler er ganske enkel og rett fram. Jeg sikter veldig høyt, og så fortsetter jeg bare å presse og presse og presse for å få det jeg er ute etter. Noen ganger nøyer jeg meg med mindre … 1
Forestillingens iscenesettelse og språk var utpønsket som del av et mentalt spill; det var startskuddet for et maratonrally av bilaterale forhandlinger.
Man får si: taktikken virket. Bare to uker etter Frigjøringsdagen var Trump i første startposisjon med Japans handelsrepresentant Akazawa på plass i Det ovale kontor, vis-à-vis Trump med et fjollete, usikkert smil om munnen og en rød Make America Great Again hatt på hodet.

Trump, tariffer og skrotingen av Den Nye Verdensordenen: Poppy, Bubba og Den Dype Staten
Dette er den andre seksjonen i en artikkelserie om Trumps tariffer.En link til den første seksjonen, Frigjøringsdag, finner du under artikkelen.
Donald Trump with Tony Schwartz, Trump. The art of the deal, (Penguin 1987), 45