Independence Day 250: Den uferdige revolusjonen

Amerika feirer 250 år. Men ordene fra 1776 tilhører ikke bare én nasjon — de tilhører alle folk som vil være frie.

I dag feirer Amerika 250 år som suveren nasjon. Det er uavhengighetserklæringen som markeres — dokumentet som innledes med de udødelige ordene:

«Vi anser disse sannheter for selvinnlysende: at alle mennesker er skapt like; at de av sin Skaper er utstyrt med visse umistelige rettigheter; at blant disse er livet, friheten og streben etter livsfullbyrdelse.»

Kampen i Amerika for liv, frihet og livsfullbyrdelse begynte ikke i 1776. Da hadde den allerede pågått i to tiår. Og den fortsatte, helt åpent, i mange år etterpå.

Fordi Det britiske imperiet ikke gav seg.

I 1812, 36 år senere, brente britene ned Det hvite hus. I 1862, 86 år senere, stod den britiske finansmakten bak sørstatenes forsøk på å løsrive seg, slik at de kunne videreføre det imperiale slavesamfunnet som sendte billig bomull til britiske fabrikker. Mannen som drepte Abraham Lincoln rett etter krigsslutt i Ford Teatret i D.C., John Wilkes Booth, var en slaveri-for-alle-penga radikaler med forbinnelser til Britisk/ Confederate etterretning. Hans medkonspirerende agentfører var George N. Sanders , en mann som opererte i London etterretnings sirkler satt opp av britiske premierminister Lord Palmerston.

I det 20. århundre gikk imperiet under jorden — og fortsatte kampen om dominans i det skjulte.

I dag kaller de imperiale ideene seg FN, WHO, WEF, NATO, WTO, EU, Verdensbanken og IPCC. Byråkratiske, velfinansierte monsterorganisasjoner — men med det samme målet som på 1700-tallet:

Sentralisert, despotisk kontroll.

Bare én ting er annerledes: I vår demokratiske tidsalder kan det ikke sies høyt.

Så man bruker forledende ord i stedet:

Bærekraft. Mangfold. Likhet. Ordnet og ansvarlig migrasjon. Menneskerettigheter. Net Zero. Regelbasert verdensorden. En verden fri for fattigdom. #BeliveAllWomen. Vårt Demokrati.

Kort sagt: imperiets gamle jernhånd, nå pakket inn i terapeutisk gavepapir.

I de fleste europeiske land har folk flest falt for narrativ-løgnene. Man skulle tro at folk var litt mer på tærne etter at Davokratiet kom opp med det Khmer Rouge-fargede slagordet: «Du eier ingenting — og du er lykkelig.» Men nei. Det registrerte simpelthen ikke. Børge Brende ble jo også snart kvitt det. Var det Epstein kanskje, som viska noe fornuftig i øret på den glatte Høyre-mannen?

Ett lands befolkning — eller rettere sagt: halvparten av befolkningen i ett land — falt likevel ikke for løgnene.

I 2016 valgte de, for første gang, stikk imot de inderlige oppfordringene fra det imperialt kodede etablissementet, en leder som talte London, Brussel, Genève og Davos midt imot. Crooked Hillary som hadde solgte sitt embed mot penger, ble sendt pakkende.

I 2020 gjorde de det igjen. Men imperiet stjal valget og installerte en grønnsak i det ovale kontor. En grønnsak som «Flytter fjell, men ingen legger merke til det» som narrativ-vever i Aftenposten, Christina Plettenslager så minneverdig utrykte det.

Så igjen i 2024.

Det er ikke det minste overraskende at vi taler om det samme landet hvor landsfedrene underskrev uavhengighetserklæringen for 250 år siden.

Siden han ble president for andre gang, har Donald J. Trump trukket USA ut av noen og femti imperiale institusjoner, inkludert 31 FN-organisasjoner, Globalt forum for migrasjon og IPCC — hvor de måler temperaturer på en måte som rettferdiggjør klima-bløffnummeret.

Og når han trekker landet tilbake fra overnasjonal styring, følger han bare landsfedrenes intensjoner:

«Regjeringer opprettes blant mennesker og henter sin legitime makt fra folkets samtykke. Når en styreform blir ødeleggende for disse formålene, har folket rett til å endre den — eller avskaffe den.»

Det er der vi er i dag.

Styreformen har blitt ødeleggende for «liv, frihet og streben etter livsfullbyrdelse». Utenriksminister Rubio vet det godt: «Efterkrigstidens globale orden er ikke bare uttjent — den er blitt vendt til et våpen imot oss». Og hvordan ?

Ingen gav de imperiale institusjonene tillatelse til å bringe oss den tredje verden og be oss betale regningen i sedler, tillitssammenbrudd og blod.

Ingen gav dem tillatelse til å skvise både privatøkonomi og næringsliv med selvødeleggende klimapolitikk.

Ingen gav dem tillatelse til å utvide staten til en skatte-, overvåknings- og sensur-Leviathan.

Ingen gav dem tillatelse til å la frihandel ødelegge middelklassen.

Ingen gav dem tillatelse til å føre en krig mot Russland hvor målet er erobring av ressurser de nå desperat trenger.

Likevel er vi blitt så fullkomment indoktrinert av skoleverket og kulturen at vi ikke ser imperiets klamme hånd, selv når den viftes rett foran nesa på oss.

Og det skal innrømmes: Imperiet bruker argumenter som ikke alltid er lette å gjennomskue.

Invasjonen utføres vekselvis av «fagkrefter» og «sårbare individer». Og mangfold er jo, må vite, et udiskutabelt gode.

Selvmordsbrevet Net Zero? Det «redder klimaet».

Meningssensur? Ikke noe mindre enn «barnas sikkerhet» og «kampen mot desinformasjon».

Med lokal nasjonalsosialistisk hjelp omstyrtet krefter fra både den østlige imperiale hovedstaden London og den vestlige imperiale hovedstaden Washington den demokratisk valgte regjeringen i Kiev i 2014. Men invasjonen var likevel «fullstendig uprovosert».

Keiseren er den samme. Han har bare skiftet maske.

Slik står vi, 250 år etter uavhengighetserklæringen, fortsatt midt i kampen mellom suverene nasjoner og imperiet.

Ikke lenger først og fremst med fysisk maktanvendelse, men med våpengjorte narrativer, båret frem av Davokratiets lydige tjenere: kulturen, mediene og de transnasjonale byråkratiene.

Et utmerket eksempel er bildet den britiske mediegiganten Reuters publiserte i anledning 250-årsdagen. Bildet viser en engstelig utseende svart kvinne, omgitt av en gruppe maskerte menn fra Patriot Front.

Arrangert propaganda a la Reuters.

Det arrangerte propagandabildet har bare ett formål: å overtale verden om, at USA under Trump er rasistisk.

Det er like iscenesatt som Rosa Parks på bussen i Montgomery. Beklager hvis det går hull på en kjær illusjon: Rosa Parks var også en statist — ikke en tilfeldig passasjer som helt spontant nektet å sette seg bakerst i bussen.

De bruker de samme triksene i dag.

Ved fortellingen Reuters prøver å selge, er det bare én hake: Patriot Front er ganske åpenbart en føderal psyop, fylt med cosplay-skuespillere som paraderer rundt i masker for betaling. Når man er desperat etter å bevise at «white supremacy» fortsatt er en ting — ja, til og med «den største trusselen mot demokratiet», som pleiepasienten Biden hevdet — må imperiet ty til ukonvensjonelle midler.

SPLC, borgerrettsbevegelsen som er blitt siktet av justisdepartementet for å betale nazister topp dollar for å holde seg aktive, beviser uten fnugg av tvil at iscenesettelsen er reell.

Naturligvis ble Reuters-bildet brukt av imperiets kontrollerte medier over hele Europa.

Også Aftenpostens Kjetil Hansen inkluderte i sin hovedartikkel om 250-årsfeiringen en referanse til Patriot Front. De skal ha vært «sett» rundt arrangementet, heter det i Google-søkeresultatet, men paragrafen ble deretter åpenbart slettet fra selve artikkelen.

Mon tro om løgnen ble for stinkende selv for imperiets skriblere i Akersgata?

Hatefullheten som ligger implisit i først å medta dette innslaget på 250-årsdagen er i hvert fall himmelropende. At USA-korrespondent Kjetil Hansen og redaktør Trine Eilertsen begge brenner for å formidle villedende narrativer på vegne av imperiet, er klart som blekk.

Dere er sannelig en fiende av folket.

Trine Eilertsen. Redaktør av narrativer.

Spiller det egentlig noen rolle hvem som vinner — suverene nasjoner eller imperiet?

I en tale mange kjenner fordi filmen ble så populær, oppsummerer president Whitmore i spillefilmen Independence Day (1996) kort og skarpt hva som står på spill:

«Vi kjemper igjen for vår frihet. Ikke mot tyranni. Ikke mot undertrykkelse. Ikke mot forfølgelse. Men mot utslettelse. Vi kjemper for selve retten til å leve.»

Inregn det følgende:

Det var imperiet som forgiftet millioner med «sikre og effektive» terapeutiske midler.

Det er imperiet som nå, med opphisset hatefullhet, forbereder seg på krig mot en atommakt fordi økonomien er skutt til helvete.

Det er imperiet som har brakt oss en invasjon fra lav-IQ, lavtillitsland — på vår regning.

Og det etter at deres instrumenter av fabianske sosialister parasittisk har stukket hånden ned i lønningsposen og tatt halvparten.

---

Det er på høy tid å gjøre ordene i Uavhengighetserklæringen til allemannseie:

Mennesket er utstyrt med visse umistelige rettigheter. Blant disse er livet, friheten og streben etter livsfullbyrdelse.

Når denne enkle sannheten først er erkjent — sammen med dens vidtrekkende implikasjoner — faller de narrative bløffnumrene fra hverandre. Da slipper også imperiets klamme hånd taket.

Først da kunne ikke bare Amerika, men hele verden feire Independence Day.