Everything-gate nærmer seg for Hillary Clinton
«Den administrative staten» stanset FBI-etterforskningen av Clinton Foundation.
Nyoppdagede interne FBI-dokumenter viser at agenter ved flere FBI-lokalkontorer i 2016–2017 drev pågående undersøkelser av Clinton Foundation for «pay-to-play» (betal-for-adgang) og mulige bestikkelser – før de ble stanset på direkte ordre fra justisdepartementet.
Nedstengingen kom da agentene forsøkte å få bistand fra de føderale påtalemyndighetene for å fastslå om – og i så fall hvilke – lovbrudd kan ha blitt begått mens Hillary Clinton var utenriksminister under Barack Obama. Nettopp denne perioden var i søkelyset fordi stiftelsen hennes samlet inn hundrevis av millioner dollar fra utenlandske og amerikanske interesser som samtidig hadde saker til behandling i hennes departement.
Sentralt sto den såkalte «Uranium One»-transaksjonen, som utløste mistanker mot tidligere president Bill Clinton og Demokratpartiets kandidat i 2016. Uranium One ble ledet av en nær fortrolig av Clinton, og sikret seg i løpet av åtte år fra 2005 kontroll over rundt 20 prosent av USAs uranforekomster – ressurser som senere ble solgt til det russiske, statseide selskapet Rosatom.
Det er ingen overdrivelse å si at et slikt salg av strategiske ressurser med militær betydning til en rival som Russland krevde godkjenning på aller høyeste nivå i den amerikanske «dypstaten» – ikke minst fra utenriksdepartementet. Og, som tilfeldighetene ville ha det, var Hillary Clinton utenriksminister i perioden 2009–2013, da både oppkjøp og videresalg fant sted.
Det var Sally Yates – visejustisministeren (nummer to) i Trumps eget justisdepartement – som ifølge de interne opplysningene ga ordren om å «stenge ned etterforskningen». Yates, en gjenganger fra Obama-administrasjonen, var fungerende justisminister fra 20. til 30. januar 2017, inntil Trump avsatte henne i en urelatert sak. Før avsettelsen rakk hun imidlertid å stikke kjepper i hjulene for etterforskningen av Clinton Foundation. Saken illustrerer til fulle problemet med den såkalte «administrative staten»: ideologisk forankrede embetsmenn som motarbeider endringer de demokratisk valgte representantene ønsker å gjennomføre.
Aller viktigst: Hillarys «Russland-problem» forklarer langt bedre enn andre motiver hvorfor hun ga grønt lys til forsøket på å sverte Trump med påståtte Putin-forbindelser i valgkampen i 2016. Å beskylde andre for sine egne synder er en velprøvd strategi – flittig brukt av demokratiets Hannibal Lecter-typer.
Les mer om hvordan Hillary Clinton gav grønt lys til sammensvergelsen mot Trump under.
Men salget av militærstrategiske ressurser til USAs erkerival er bare én av flere tvilsomme transaksjoner Bill og Hillary Clinton har vært involvert i. Kanskje blir dette etter hvert kjent som «Everything-gate»: her finnes nemlig snusk av alle slag, administrert fra luksuskontorer i Time-Life-bygget, der seks medarbeidere hadde årslønn på over 20 millioner kroner.
Ikke glem at Norge var blant de ivrigste donorene til Clinton Foundation. Professor Terje Tvedt anslår at det ble gitt rundt 700 millioner kroner fra 2007 til 2019. Noen fikk i alle fall noe igjen: Etter at Norge hadde donert 150 millioner kroner, ble Jens Stoltenberg i 2011 utnevnt til «Champion of Global Change» av UN Foundation. I en takketale proppfull av klisjéfylt retorikk sa han blant annet: «Jeg er så glad for å være her i dag, blant mennesker som dedikerer seg til å gjøre verden til et bedre sted å leve.»
Det viste seg altså at enkelte i salen la lista betydelig lavere – og heller dedikerte seg til å fylle egen lommebok. Forbløffende nok har realiteten om vår herskerklasse ennå ikke gått opp for folk flest.