Den Nye Verdensordenen og Verdun ved Svartehavet

Før Trump og Putin møtes i Alaska 15. august: Slik er bakteppet.

En skjebnesvanger posisjonsrapport

Vi er bare dager unna det første møtet mellom en amerikansk og en russisk president på fire år, i Alaska 15. august, og alt tyder på at Donald J. Trump er fast bestemt på å presse frem en fredsløsning på de blodige slettene i Ukraina – en skyttergravskrig vi ikke har sett maken til siden Verdun og Somme, med over to millioner drepte og sårede.

Hvis vi nå endelig kan håpe på en slutt på fiendtlighetene, er det verdt å gå et relativt ukjent dokument etter i sømmene: NATO-posisjonsrapporten den innflytelsesrike, ungarskfødte milliardæren George Soros skrev i 1993, «Toward a New World Order: The Future of NATO». Notatet peker direkte på konfliktens arnested – NATO-ekspansjonen østover.

Mot en ny verdensorden: Soros egen plan for NATO skrevet i 1993

Det er også verdt å merke seg at sier du «Den nye verdensorden» til en gjennomsnittsnordmann, får du ofte et lurt skjeggsmil og en kommentar om konspirasjonsteorier – «konspi», som kaffelattediplomatiet sier. Få vet at uttrykket ble popularisert av den republikanske presidenten og tidligere CIA-direktøren George H. W. Bush i en State of the Union-tale i 1990–91, og senere resirkulert av George Soros – filantropen og aktivisten langt til venstre for midten, med mer penger enn Onkel Skrue og fast adgang til bakrommet i den dype staten – i NATO-notatet fra 1993.

Poppy Bush’ bruk av uttrykket «Ny verdensorden» kan du for øvrig lese mer om i artikkelen under.

Soros’ posisjonsrapport åpner med at han har vært engasjert i Russland siden 1988, da han – etter eget utsagn – «opprettet en internasjonal arbeidsgruppe for å etablere en åpen sektor i den sovjetiske økonomien under ledelse av statsminister Ryzjkov i 1988.»

Det han ikke nevner, er at den «åpne sektoren» fungerte som vestlige finansoligarkers kile inn i restene av den sovjetiske økonomien etter kollapsen i 1991.

Alle borgere i Russland fikk privatiseringskuponger som representerte aksjer i tidligere statlige bedrifter. Mange arbeidere, som sto overfor fattigdom, inflasjon og forsinkede lønnsutbetalinger, lot seg friste til å selge kupongene billig til spekulanter eller bedriftsinsidere – ofte mot kontanter, alkohol eller basisvarer – som deretter samlet kontrollen. Slik vokste den første generasjonen russiske oligarker frem. Bak dem stod britisk og amerikanske finansoligarker. Soros var én av dem, og hverken han eller de andre har tilgitt ham for at han satte en stopper for plyndringen da han kom til makten i 2000.

Leser man posisjonsrapporten fra 1993, er det tydelig at Soros hadde store visjoner for NATO, knappe to år etter Sovjetunionens oppløsning. Han så for seg en allianse som skulle omforme hele Eurasia – «verdensøya» – til det han berømt kaller «Open Societies». Soros’ mest kjente virkemiddel for denne omformingen er hans egen Open Society Foundations, med en krigskasse på rundt 30 milliarder dollar. I posisjonsrapporten kaller han rammeverket «Partnership for Peace».

Hold for øye at Soros er en snedig kar. Når han sier «partnerskap for fred», mener han «sammarbeid om krig». Når han foreslår en «åpen sektor», betyr det «åpne døra for plyndring». Når han sier «beskytte demokratiet vårt», signaliserer det en intensjon om å undergrave et demokratisk valgt statsoverhode. Soros’ og Open Society Foundations’ medvirkning i sammensvergelsen mot president Donald Trump kan du forøvrig lese mer om i linken under.

For å realisere visjonen foreslår han først at Frankrike må tilbake i NATOs militære kommandostruktur. Husk: I 1993 var forholdet anstrengt fordi president Charles de Gaulle i sin tid trakk landet ut av fullt medlemskap. De Gaulle var overbevist om at CIA forsøkte å få ham fjernet, fordi han aktivt motsatte seg det han beskrev som USAs imperialistiske utenrikspolitikk.

Hva dreide dette seg om? Tenk Iran – CIA og MI6 styrtet Mossadegh for å beskytte vestlige oljeinteresser; Guatemala – CIA fjernet Árbenz etter landreformer som truet United Fruit; Kongo – CIA støttet rivaler som fjernet og drepte Lumumba; og Vietnam – kuppet i 1963 som avsatte og drepte Sør-Vietnams president Diem, med CIA i kulissene.

I 2009, med De Gaulle for lengst borte, gjeninntok Frankrike sin posisjon som fullverdig NATO-medlem – akkurat som Soros hadde foreslått.

Soros lanserer også ideen om å trekke Japan inn i alliansens bane. Det trekket kom et skritt nærmere i 2022, da Japan – på den motsatte siden av kloden – knyttet seg tettere til NATO som partner og observatør. Bare hvis man har i mente målet om kontroll over «verdensøya», gir dette strategisk mening.

Utvidelse av imperiet – uten egne likposer

Kjernen i Soros’ argument gjelder Øst-Europa. Disse landene skal inn i NATO fordi:

… kombinasjonen av mannskap fra Øst-Europa og NATOs tekniske kapasiteter vil i stor grad styrke partnerskapets militære potensial, fordi det vil redusere risikoen for likposer i NATO-landene, noe som er den viktigste begrensningen for deres vilje til å handle.

Oversatt til klartekst: Likposer i Berlin, Paris og Oslo er politisk ødeleggende. Men utvider vi NATO østover og får tilgang til en fattigere befolkning, kan vi kombinere nytt mannskap med våre tekniske kapasiteter – og få en formidabel hær som kan handle resolutt.

En hær med fredelige formål, selvfølgelig. I hvert fall hvis man anser målet om tilgang til russiske naturressurser – på vegne av Soros og kotteriet av britiske og amerikanske finansoligarker – som et «fredelig trekk».

NATO-utvidelsen gikk deretter slag i slag. Første fase kom i 1999 (Polen, Ungarn, Tsjekkia). Andre fase fulgte i 2004 (Bulgaria, Romania, Slovakia, Slovenia, Estland, Latvia, Litauen). I 2008 var det Ukrainas tur: landet ble invitert inn i prosessen, til tross for at forbundskansler Merkel ifølge samtalepartnere gjorde det klart for George W. Bush at Putin ville tolke det som en krigserklæring.

Deretter bar det raskt nedover. Det anglo-amerikanske imperiet kastet den demokratisk valgte presidenten Viktor Janukovytsj i et soft-kupp i 2014, og kursen ble satt uvegerlig mot «Verdun ved Svartehavet». Putin forsto, akkurat som Charles de Gaulle forsto 70 år tidligere, at regimeskifte var imperiets primus motor.

I dag er imidlertid en ny og imperie-uavhengig sheriff på plass i Det hvite hus – til tross for Soros’ beste anstrengelser.

Åstedet for Trump–Putin-møtet i Alaska har både historisk-symbolsk og fremtidsrettet betydning. Russland solgte Alaska til USA i 1867 av finansielle grunner, men også for å hindre at halvøya falt i britiske hender. Møtestedet symboliserer derfor historiske russisk-amerikanske bånd – og peker samtidig mot fremtidig samarbeid om ressursutvinning i Arktis, noe begge lederne utvilsomt er begeistret for og som vil stå på dagsordenen. Om Ukraina har de to ulike oppfatninger, men når det gjelder energi er refrenget felles: «Drill, baby, drill.»

NATO, Storbritannia og Ukraina får ingen plass ved bordet i Anchorage, men at de vil forsøke å forpurre en fredsløsning – slik de gjorde 1. juni i år, da ukrainske droner med etterretningsstøtte fra MI6 angrep Russlands atomavskrekkingsstyrke – er en selvfølge.

Tilsvarende krever det verken krystallkule eller over gjennomsnittlig IQ å regne ut hvem som har overbevist den norske befolkningen om at begrepet «Den nye verdensorden» bare brukes av konspirasjonsteoretikere.

Tre år med løgn om Ukraina – få den nakne sannheten. Abonner uforpliktende.