Fem på halv Versailles
Trump gir Zelenskyj frist til torsdag til å akseptere 28-punkt planen.
Rød linje
Donald J. Trump har gitt marionetten i Kiev frist til torsdag til å akseptere en 28-punkts fredsplan. Hvis Zelenskyj ikke går med på betingelsene, vil militærstøtten til Ukraina bli trukket fra bordet. Det ville være et dødsstøt, for uten krigsmateriale fra USA og etterretning fra britene har den ukraineske armeen, tross sin kampevne og mot, ikke en sjanse.
Foreløpig ligner den mer på en byggmesters stikkordliste for de neste to ukene enn på en detaljert fredsavtale, men planen er i det minste konkret. De russisk-etniske oblastene Donetsk, Luhansk og Krim skal gå til Russland, som til gjengjeld skal reintegreres i verdensøkonomien. Ukraina forbys å slutte seg til NATO. De står derimot fritt til å kaste seg i armene på den raskt synkende monstrositeten med sete i Brussel. Like søker like, som det heter.
I en første kommentar sier Zelenskyj at «valget nå står mellom å miste sin verdighet eller å miste en partner», og advarer om at hans «røde linjer» ikke må krysses. Man mistenker at disse røde linjene først og fremst handler om en urokkelig uvillighet til å gi slipp på de russisk-etniske provinsene i øst, der brorparten av Ukrainas mineralrikdom ligger, om som Zelenskyjs backere ønsker å få fingrene i.
Det ville vært mer betryggende om linjene i stedet gikk ved at de han arbeider med, skulle være rene som drivende snø. I stedet har korrupsjonsetaten, som nå arbeider under oppsyn av Trumps FBI, funnet at klikken rundt Zelenskyj oppbevarer millioner av dollar i plastposer – og pisser i gulltoaletter.
Samtidig river hærens rekrutteringssersjanter både unge menn og eldre ut av gatene og sender dem videre – fra fortauet, via kasernen, til fronten.
Tyske presstituerte
Den tyske pressen er nær enstemmig i sin fordømmelse av det 28-punkts dossieret. FAZ-redaktøren beskriver det som «en avtale som vil få æresplass ved siden av Versailles-avtalen». Den gang, i 1918, ga Frankrike og Storbritannia Tyskland hele ansvaret for første verdenskrig og forlangte erstatninger i milliardklassen. Resultatet kom raskt: hyperinflasjon i Weimar-republikken og til slutt maktovertagelsen til en viss østerriksk korporal.
Ifølge 28-punktsavtalen skal Russland bidra med 100 milliarder i støtte til Ukraina, en gigantsum som kommer på toppen av ekstra 100 millioner som skal kanaliseres via Brussel til gjenoppbygging. Man skal være godt langt nede i lomma på den globale dype staten før man ikke lenger klarer å skille mellom å motta milliarder – og å betale milliarder.
Tanken om at FAZ-redaktøren, selv om han neppe har tilgang til 18K-toaletter, kan ha blitt tildelt noe annet skinnende, er ikke spesielt fantasifull. I 2014 ga FAZ-veteranjournalisten Udo Ulfkotte ut boka Kjøpte journalister. I lomma på og betalt av CIA. En tittel så presis at man ikke engang trenger å åpne boka for å skjønne poenget. Uheldigvis døde Ulfkotte under uklare omstendigheter i 2017, så vi kan ikke lenger spørre ham hva som egentlig foregår med skriblerne i Frankfurt – Tysklands finanskapital, når de sammenlikner 28-punkt planen med Versailles traktaten.
Klokkene i tyske nyhetsrom som i tre og et halvt år har vist fem på halv München, har tydeligvis gått ett hakk videre – og stoppet på fem på halv Versailles.
Democrati-beskyttende patrioter med lett entusiastiske faner
Neue Zürcher Zeitungs kloke hoder konkluderer, i samme skeptiske tone som kollegene i Frankfurt, at avtalen som nå ligger på bordet er «god for USAs økonomi, og for Putin». Den skarpeste spydigheten reserverer avisen for punktet om «de-nazifisering» av ledersjiktet i Kiev. Dette er ifølge avisen «en hentydning til den løgn, som russisk propaganda har spredt, om at der skulle herske et naziregime i Kyiv.»
Hvis det hersker forvirring akkurat på det punktet, er det verd å ha i mente, at da CIA og det amerikanske utenriksdepartementet under Obama var med på å velte den demokratisk valgte regjeringen i Kiev i 2014 og sette hele miseren på skinner, besto den nye regjeringen av «elementer som bare kan betegnes som neo-nazier», slik professor John Mearsheimer gjentatte ganger har påpekt.
Hvis Mearsheimer som er verdens best kjente poilitolog ikke er overbevisende nok, så har vi det lille faktum at den sentrale plassen i Kiev prydes av en sju meter høy statue av Stepan Bandera, ultranasjonalisten som i slutten av 30-åra ledet en voldelig neo-nazi organisasjon med mål om å skape en etnisk homogen ukrainsk stat – fri for polakker, jøder og andre uønskede minoriteter. Banderas tilhengere brukte list og falskhet til å lokke uønskede etniske grupper i fellen, for så å eliminere dem. I dag har Ukraina ikke færre enn 100 gater oppkalt etter Bandera; en av dem er hovedfartsåren han står og ser ned på i Kiev sentrum. Etter andre verdenskrig levde Stepan Bandera i München, under beskyttelse av vestlig etterretning, inntil han ble drept av en KGB-agent med en giftgasspistol.
Fem på halv Sarajevo
Det siste som er rapportert fra diskusjonene mellom Zelenskyj og utenriksminister Rubio, er at Zelenskyj krever sterkere amerikanske sikkerhetsgarantier. Det er de samme utslitte formuleringene kansler Merz har gjentatt ad nauseam siden han tiltrådte i januar. Hvorfor er Merz & Zelenskyj så desperate etter sikkerhetsgarantier?
Fordi de – og backerne deres – er blakke og sulteforet på naturressurser. Da Martin Armstrong, en respektert finansanalytiker, ble spurt om han kunne gi Trump-administrasjonen råd om de 28 punktene, var ett av spørsmålene han stilte om de var klar over at europeerne hadde i sinne å gjennomføre en falsk flagg-operasjon i fremtiden for å kunne fortsette krigen. «We know», var svaret han fikk fra den ikke navngitte Trump-rådgiveren.
Klokka står verken på fem på halv München eller fem på halv Versailles. Den står på fem på halv Sarajevo – øyeblikket da «sikkerhetsgarantier» og allianseforpliktelser satte hele kontinentet i brann etter mordet på en ubetydelig østerisk-ungarsk ærkehertug.
Sørg for at du alltid vet hva klokka er! Abonner på Motvett.
Brilliant!!