Til tross for at to mistenkte er pågrepet: misèren akselererer i Frankrike
To gengangere fra politiets kartotek har blitt nappet i forbindelse med Louvre tyveriet
Répression du banditisme
Én uke etter det sensasjonelle juveltyveriet fra Louvre sist søndag, er to av de fire tyvene pågrepet. Mennene er i 30-årene og godt kjent av politiet fra før for tyverier. Begge har bopel i Seine-Saint-Denis, en av de mange innvandrerbanlieuene som omringer Paris.
Den ene ble arrestert på Roissy i ferd med å gå om bord i et fly til Alger, den andre i Saint-Denis, hvor han planla flukt til Mali. Det var en spesialenhet fra Police judiciaire (PJ) – Répression du banditisme, anti-gjeng-enheten – som sto for pågripelsene. Over hundre spesialetterforskere fra Police judiciaire ble satt på saken, et ydmykende nederlag for den franske staten i den pågående konfrontasjonen med det nå åpent fiendtlige innvandrermiljøet. Innenriksminister Laurent Nunez gratulerte PJ «på det inderligste».
Kronjuvelene som ble tatt under tyveriet, er fortsatt ikke funnet. «Tyvene blir alltid tatt … men juvelene er en annen sak … jeg er urolig», sa Nunez sist uke – øyensynlig ikke overbevist om at kronjuvelene noen gang finner veien tilbake til Louvre. Det var rikelig med DNA-funn i Apollo-galleriet i Louvre, der juvelene ble stilt ut, noe som ledet til søndagens pågripelser.
Les banlieusards – innenfor og utenfor
Det er nå også klart at tyvene hadde hjelp fra medlemmer av sikkerhetsstaben ved Louvre. The Telegraph rapporterer at digitale spor i form av opptak og tekstmeldinger leder direkte fra et medlem av sikkerhetspersonalet til de mistenkte. Det forklarer hvordan tyvene øyeblikkelig peilet seg inn på vinduene i andre etasje.
En journalist i tidsskriftet La Tribune de l’Art bidrar med disse fascinerende detaljene:
Alarmen, som var koblet til terrassedøren tyvene kom inn gjennom, var ute av drift forrige måned. Den var blitt slått av på grunn av gjentatte falske alarmer.
Uten kompetent ledelse utarter ansettelsesprosessen i en organisasjon seg lett til hyre av venner og bekjente – særlig når det gjelder ufaglært arbeid som for eksempel sikkerhetsvakter.
Nyheten om at juveltyveriet hadde sine røtter hos les banlieusards kom ikke som noen overraskelse på franskmennene. «Tout le monde sait» – Det vet alle – åpenbart – har blitt go-to-frasen både på SoMe og i dagligtale: Nå går mølla igjen, og ingenting blir gjort. Det gjelder både det tragiske og det tragikomiske. Begge deler kommer nå slag i slag.
Butikkplyndring, tyveri, voldsforbrytelser, overfall og antastelser bare tiltar – og nå altså et ydmykende ran av kronjuveler. Selv de franske strendene er ikke hva de en gang var; toppløs er nå, av sikkerhetsmessige grunner, ikke lenger bare-bare.
Det som best kan beskrives som hverdagsjihad fra individer som hater Frankrike, er blitt en konstant «surround sound» i et samfunn som i økende grad virker skjørt – og fremmed for seg selv.
En million fritt-streifende
I en urelatert sak reviderte Laurent Nuñez forrige uke anslaget over antallet udokumenterte migranter i Frankrike. 700 000 er det virkelige tallet, sa Nunez i et intervju, etter lenge å ha insistert på 300 000–400 000. «Jeg ville ikke gi det virkelige antallet, for ikke å nøre opp under polemikken», forklarte Nunez – en kommentar som igjen blottla politikerklassens prioriteringer.
Det virkelige antallet? Antagelig mye høyere. La oss si 1 million, bare for å ha noe å holde oss til.
Det tilsvarer en femtedel av Norges befolkning som streifer fritt i Hexagonet, uten registrerte persondata eller – enda bedre – DNA-profiler som kan brukes i etterforskningen av hverdagsjihad.
Tout le monde sait.