Reality-programmet ¨Volod-Z¨. (3 - Opp hagestien - til egen ødeleggelse)

Putin stod for bombene, men i siste instans er det krigspartiet i Washington som har ødelagt Ukraina. Godt hjulpet av europeiske hånddukker.

Dec 08, 2023

(Redigert for klarhet)

Opp hagestien

Med Simon Shusters artikkel i velkjente Time Magazine, har vi kommet til det punkt hvor professor Mearsheimers penetrerende innsikt fra en forelesning i 2015 bør bli allemannseie.

«Amerika leder Ukraina opp hagestien. Vi oppmuntrer Ukraina til å spille tøff med russerne og får dem til å tro at Putin kan beseires. Men sluttresultatet vil bli Ukrainas ødeleggelse.»

Professorens billedlige uttrykk, «lede opp hagestien», konnoterer forførelse ved hjelp av smiger og falske løfter.

Ukrainas forførelse begynte allerede i 2008, da Ukraina ble lovet medlemskap i NATO av krigsparti-haukene George W. Bush og Dick Cheney, som den gang samtidig var opptatt med å hjelpe klanene i Irak og Afghanistan med å pakke ut den forærte liberalt-demokrati-gaven.

Dette skjedde på forsvarsalliansens møte i Bucuresti. Tysklands kansler Angela Merkel satte seg øyeblikkelig sterkt imot. Med ord som burde fått alarmklokkene til å ringe – om ikke i krigspartiets lokaler, så i hvert fall i den amerikanske kongressen og Europas parlamenter – forklarte hun W. og Dick at på grunn av den lange fellesgrensen mellom de to landene ville Putin oppfatte ukrainsk NATO-medlemskap som en «krigserklæring». Merkel snakker flytende russisk og vokste opp i et marxistisk-leninistisk regime; ingen leser Putin bedre enn Mutti.

Den amerikanske ambassadøren til Moskva, William Burns, kom til samme konklusjon. I et telegram med tittelen «Nyet betyr Nyet» rapporterte han at dette var en rød linje: Russland oppfatter seg som omringet og frykter uforutsigbare og ukontrollerbare konsekvenser.

dette er en rød linje. Russland oppfatter seg som omringet.....og frykter uforutsigbare og ukontrollerbare konsekvenser. 1

Never mind. Intensjonen om å tilby Ukraina NATO medlemskap ble stående.

Mearsheimer bruker en Cuba-analogi for å understreke poenget om interessesfærer. Av samme grunn som USA i 1963 ikke kunne tillate Fidel Castro å installere sovjetiske missilsystemer bare 400 km fra Miami, vil russerne ikke tillate NATO-missilinstallasjoner på ukrainsk jord 600 km fra Moskva. Har de rett til å insistere på det? Mearsheimer har en uheldig tendens til å glise når han får dette spørsmålet. «Russland er en stormakt. De har stormaktsinteresser å ivareta, og atomvåpen på lager for å backe opp sine argumenter,» er kjernen av svaret hans.

Kontekst er også viktig. Hvis vi spoler tilbake til Sovjetunionens oppløsning i 1991, er det essensielle sett fra russernes synspunkt løftet som ble gitt til den sovjetiske presidenten Gorbatsjov om at NATO ikke ville ekspandere østover – et løfte som gjorde ham villig til å trekke tilbake 400 000 tropper fra Øst-Tyskland. Akademikere som har gått gjennom arkiverte memoranda fra forhandlingene, konkluderer med at Vesten kalkulert bedrog russerne. Denne episoden ble arnested for en krypende mistro til Vesten blant ledersjiktet i Russland. 2

Spoler vi frem til 2014, finner vi Ukraina midt oppi en frierikamp mellom Russland og Vesten, og med en pro-russisk president, Viktor Janukovitsj.

Sent i 2013 og tidlig i 2014 oppstod det opptøyer på Maidan-plassen i Kyiv. Disse protestene, støttet av USA, ble undergravd av voldelige provokatører. Volden kulminerte i et kupp hvor bevæpnede ukrainske høyreekstreme ultranasjonalister overtok regjeringsbygg og tvang den demokratisk valgte presidenten til å flykte fra landet.

Mearsheimer sier: «Snart var en til bunns pro-vestlig, anti-russisk regjering på plass, med fire høye embedsmenn som legitimt kan betegnes som nyfascister.»

USA spilte en rolle i disse begivenhetene, men den fulle utstrekningen av involveringen og hvorvidt de direkte oppildnet til vold, vil kanskje aldri bli kjent.

Victoria Nuland, utenriksdepartementets ansvarlige i Ukraina, innrømmet i en lukket tale til industriinteresser i 2014 at USA fra 90-tallet hadde brukt fem milliarder dollar i Ukraina for å «fostre demokrati». Les det som: «CIA drev påvirkningsoperasjoner i 20 år.» Hun var også selv på Maidan-plassen under protestene og delte ut småkaker til demonstrantene.

Nuland er født i USA, men har østeuropeiske aner. Det er rimelig å anta at Vic Nuland, som mange etterkommere av flyktninger fra «Bloodlands», har hatet russerne fra barnsben av. Det kan hun ikke bebreides for, men det er dårlige nyheter for resten av verden.

Etter Janukovitsjs flukt lyktes russerne i å avlytte Nulands mobiltelefon og lekket opptaket av en samtale mellom henne og den amerikanske ambassadøren i Kyiv, hvor de diskuterte hvem som var best egnet til å ta over – «Klitsch» eller «Yats». Nuland foretrakk Klitsch (Vitalij Klitsjko), fordi han er mer av en alfamann. Nuland innrømmet at det er hennes stemme på opptaket, som også avslørte hennes sanne følelser om EUs politikere: «Fuck the EU.»

Krigspartiet har ikke brakt sine beste på banen. Nepotisme kan ha spilt en rolle – regjeringsvelter-dominatrix Vic Nuland er gift med Robert Kagan, neocon head honcho og utenrikspolitisk rådgiver til invasjonsgeneral George W. Bush. To av dypstatens mest beinharde regimeveltere i samme ekteseng.

Den harde kjernen av neocons i krigspartiet, hvor Nuland og Kagan tilhører, har sørget for at forhandlinger aldri ble en opsjon.

Avkjørselsramper

Tre ganger har USA blitt gitt en avkjørselsrampe siden 2021.

Den første var da Putin forøkte diplomati i desember 2021, og sendte et et brev til NATO , hvor han forlangte en stopp på NATO utvidelsene, og forhandlinger.

På et pressemøte i oktober 2023, kommenterte NATO generalsekretær Jens Stoltenberg forarget det diplomatiske utspillet på følgende måte: "Selvfølgelig forkastet vi det!"

Den andre avkjørselsrampa kom i Mars 2022, rett etter krigsstart. Russland og Ukraina innledet to parallelle forhandlingsspor, ett ledet av Erdogan i Tyrkia, ett annet av premierminister Bennet i Israel.

I et podkast har Bennett sagt, at Zelensky hadde gått med på at Ukraina ikke ville søke medlemskap i NATO, da forhandlingene ble avbrutt, etter at UK Premierminister Boris Johnson plutselig fløy til Kiev 9. april, utvilsomt med offisiell amerikansk oppbakking, og satte en stopper for de fremskutte fredsforhandlingene. Boris lovet Zelensky alt av penger og våpen som skulle til for å frigjøre de okkuperte områdene. Volod-Z tok Boris hånd opp hagestien.

Hvorfor Boris? London er full av megarike russiske oligarker, som ønsker seg tilbake til et russland uten Putin, hvor de kan fortsette plyndringene som ble avbrutt da Putin kom til makta.

Den tredje muligheten til å legge et lokk på krigen, var da sjefen for de amerikanske militære styrker, general Milley, mot slutten av 2022 foreslo at de burde oppmuntre Zelensky til å innlede forhandlinger, fordi det etter hans mening var usannsynlig at Ukraina noen gang ville komme i en bedre strategisk posisjon. Til ingen nytte. Biden regimet lytter ikke til militære fagmenn. Det er den hardeste faksjonen innen militær-industri komplekset som har bukta og begge endene.

Zelensky selv, fjernt fra sine angelsaksiske forførere, kom til et veikryss 19. februar 2022, fem dager før invasjonen, da Kanzler Olaf Scholz i et møte foreslo til ham, at Ukraina skulle forgå NATO medlemskap, og erklære seg nøytralt. Alt Volod-Z trengte å gjøre var å si: Ukraina vil ikke bli medlem av NATO. Det funksjonerte godt nok for Finnland i 75 år. Isteden valgte Volod-Z krig.

Alt som gjenstår for å ferdiggjøre puslespillet Ukraina og hagestien, er spørsmålet: hvorfor?

For å plassere den puslespillsbrikken har vi US senator Lindsey Graham, en mann som aldri har sett en krig han ikke ønsker del i, og militær-industri kompleksets uoffisielle talsmann i senatet. Graham er US Army veteran, med 20 års karriere fra forskjellige militærbaser bak seg, hvor han utførte tjeneste bak en aktorpult. En krigersk mann som aldri har avfyrt et skudd i felten.

Hva er Grahams pådrivere? To ting. Det ene er å sørge for at våpenindustriens eiere ikke behøver å gå sultne. Grahams PAC, "Security is strength", er underskrevet av ymse våpenfabrikanter. Den andre er å svekke krigspartiets erkefiende: Vladimyr Vladimirovich Putins Russland.

I et møte med Vlod-Z i Kiev mai 2023, gliste Lindsey bredt å forkynte at,

Vi nå er kommet til den 457 dagen i en krig som var ment å vare i bare tre dager.

Og, han er takknemlig for at ukrainerne,

kjemper til siste person,

Fordi det betyr at,

Nå dør russerne.

Derfor er militær støtten,

den beste pengeplasseringen vi noen gang har gjort.

Det var Mearsheimer som ved krigsutbruddet kom opp med frasen «amerikanerne vil kjempe til siste ukrainer».

Selv han kunne neppe forestille seg at frasen ville bli gjentatt nesten ordrett av Onkel Sams lokale fjerdingfyrste, mens han gnir seg i hendene over en vellykket milliardinvestering i svekkelsen av russerne. Ingen tanke her for de unge ukrainske falne menn, hvis tall «har passert 100 000 for lenge siden».

Les del 1 og 2 under.