Sammensværgelse mot det frie ord
Twittergate avslører hvordan en kvartett bestående av den dype staten, det demokratisk parti, mediene og Big Tech fører krig mot det frie ord.
26. oktober 2022, 4 dager etter å ha betalt $44 milliarder for å kunne innlemme Twitter i sitt eklektiske firma imperium, kom Elon Musk vandrende inn på firma hovedkvarterer i sentrum av San Francisco bærende på en vask.
I ettertid er det klart at gimmicken hadde en uomtvistelig symbolsk betydning.
Musk er nemlig en talefrihet-entusiast , og hadde planer om å ta en skikkelig oppvask med plattformens tidligere venstrevridde sensur.
Musks sterke tro på viktigheten av åndsfrihet går et langt stykke på vei til å forklare hvorfor han var villig til, i egne ord, å overbetalte med to tredjedeler. Han har kalt Twitter "The Global Town Square", et utrykk for hvor sentral han mener den 280-tegn-kringkasting appen er for spredning av informasjon og som globalt diskusjons forum.
Oppvasken tok form av en gjennomgåelse av Twitters dokumenter og interne kommunikasjons kanaler av fire uavhengige og velrennomerte journalister. Oppgaven de ble gitt av Musk: å blottlegge Twitters menings-sensur, og publisere avsløringene, passende nok, på Twitter.
I dag, mot slutten av desember, har vi 8 kapitler av Twitter-filene tilgjengelig, etter godt og vel 4 uker med fremlegg.
Sier Elon selv om innholdet :
For å være helt ærlig, nesten hver eneste konspirasjonsteori folk hadde om Twitter viste seg å være sann.
Det er verd å merke seg verdenspressens behandling av Musk i opptakten til de første fremleggene.
Musk hadde gjort narr av de ansatte han sparket , skrev New York Times, og avisens nobelprisvinner og spaltist Krugman lurte på hvorfor irriterende oligarker regjerer i verden. Musk har oppført seg som en Midt-Østen diktator, het det i Welt. Musk personifiserer den værste type av sjef, skrev Washington Post, som også på redaksjonsnivå slo til med ideen at Musk ikke hjelper, men snarere skader det frie ord. Appen var nå ute av kontroll og full av hatefull tale hevdet alle. Norske journalister kastet seg også på smuss kastingen. I VG skrev Shazid Majid om hvordan Musk nå plutselig var blitt "en av verdens farligste demagoger." I Dagbladet skrev de i artikkelen "Nazist? Ja, takk" om hvordan Elon og Trump nå "konkurrerte om å være den største Nazi." Norske journalister følger utlandet - bare med en ekstra klatt av idioti.
Hovedstrøms medienes journalister verden over hadde, som på signal, kastet seg over tastaturene og tatt fatt på den jobben de var blitt tildelt - å demonisere Musk.
I stede for, som tradisjonelt, å fungerer som upartisk kilde for nyheter, tidvis for gravende journalistikk, har mediene nå annet fore. Deres nye rolle er som narrativ diktere for de globale makt elitene.
Selv en skimming av Twitterfilene gir oss et bilde av et selskap hvor topp-sjiktet var uendelig mye mer opptatt av å fungere som samfunnets meningspoliti, enn de var av å legge penger på firmaets bunnlinje.
Her er et banalt eksempel fra Twitterfilene, hvor staben bruker tiden på å diskutere hvorvidt en komedie-konto fullstappet av spøk og skjemt skulle suspenderes for å ha bedrevet “mulig sivil misinformasjon”.
Clowns to the left of me. Jokers to the right angir feil valgdag .
Ikke rart at Twitter-appen teknisk og funksjonelt har stagnert over de siste 5 årene. Videreutvikling av appen var hverken første, andre eller tredje prioritet i San Franciscos Market Street.
Twitterfilene dreier seg allikevel mer om det lumske enn om det banale.
Twitter hadde svartelister med personer som var under konstant overvåkning. Målet var at tweet fra disse ikke skulle kunne nå et vidt publikum. På denne måten forsøkte firmaet å kontrollere den offentlige debatten.
Professor Jay Bhattacharya ved Stanford Universitetet var en av dem som var svartelistet.
I Mars 2020 publiserte Bhattacharya sin egen epidemiologiske studie gjort i området rundt Stanfords campus og i Los Angeles, som viste at Covid dødeligheten var langt lavere enn de offentlige anslagene. Det er en direkte rett linje mellom den anslåtte høye dødeligheten, brukt bla. av Imperial College i sine innflytelsesrike modeller, og de harde og unødvendige nedstigningene vi hadde på våren og sommeren 2020.
Twitter staben hadde, med fatale konsekvenser, vært med på å strupe den avgjørende debatten om nedstengningene. Resultatet i Europa og USA var, som vi nå vet, forarmende dyre statsutlegg, inflasjonsskapende støt i forsyningskjedene, og dramatiske økninger i psykiske lidelser.
Libs of-tTickTok var en annen svartelistet konto med egen overvåkningsskjerm.
Libs (liberale) of TikTok er også en komedie-konto, men med en tvist. LoTT bruker wokefolkets egne ord mot dem selv. Brukeren, nylig identifisert som Chaya Rachick, søker simpelthen ut biter av deres egne videoer fra TikTok, og poster dem til Twitter, uten utførlig kommentar. Fordi kommentarer er overflødige.
Twitters toppsjikt suspenderte Libs of TikTok gang etter gang for “hatefull oppførsel.” I intern kommunikasjon innrømmet de imidlertid at det var ingenting ved postene som stred mot Twitters egne regler. Noen ganger, må vi annta, er det bare uutholdelig å måtte se seg selv i speilet.
Da Chaya Raichik ble doxet i november 2021, og hennes adresse ble offentliggjort på Twitter, lot toppledelsen det regelstridige tweetet ligge urørt. Slik, med fare for eget liv, skulle hun straffes.
Håndteringen av disse høy-profil kontoene var Chief Legal Officer Vijaya Gadde og Chief Head of Trust and Safety Yoel Roths domene.
Begge er produkter av den ultra-liberale San Francisco - Silicon Valley kulturen. En slaks lapskaus av High-Tech tilbedelse og Woke ideologi.
Vijaya, 48 , kom til USA som treåring da hennes kandidatstuderende far flyttet familien fra India til USA, og vokste opp i aspirerende men beskjedne kår på Gulf kysten i Texas. Hun tok de første steg inn i meritokratiet som 18 åring da hun ble akseptert på Cornell Universitetet, en institusjon etablert i 1945 eksplisitt for å utdanne kadre av elite-administratorer.
Derefter fulgte en Juris Doktor fra New York Universitetet, utklekningsanstalt for ultra-liberale juridiske eksperter. Hun ender endelig opp i Silicon Valley hvor hun har en strålende karriere, først i Silicon Valleys mest prestisjefylte advokatfirma, og deretter i Juniper, engang et av de mest lovende nettverk firma. Hun hoppet til Twitter i 2011. Ideologisk inderlighet kombinert med juridisk spisskompetanse kommer ikke billig. Bare i 2021 tjente Vijaya $17 millioner for sine tjenester.
Vijaya er verd vært øre. Noter det smørrete grinet i klippet under, hvor hun insisterer på Joe Rogan podden at hun "overhodet ikke ser på det politiske spektrumet" i spørsmål angående sensur.
Et absurd utsagn som lett kan avkreftes. Online magasinet Quillette for eksempel noterte i 2019 at 21 av 22 de kontoene suspendert mellom 2015 og 2019 var konservative. Den eneste liberale suspensjonen kom etter at brukeren hadde offentliggjort et privat telefon nummer.
Trust og Safety sjef Yoel Roth er født og oppvokst i San Francisco i privilegerte omstendigheter. Vi vet foreldrene var stinne fordi han ble sendt til ultra-liberale, men også ultra-dyre Swarthmore College i Pennsylvania for å ta sin utdannelse. Swarthmores skolepenger på $50,000 i året, er en av de høyeste college prislappene i verdens dyreste universitetsmarked.
Deretter var det tilbake til California for en Master in Communication ved Annenberg School of Communication and Journalism, ved University of Southern California. Studiet dreier seg i følge skolens web sider om å "tilrettelegge forholdene for en mer rettferdig og lik verden". Kodet språk for ‘vår læreplan er skikkelig Woke’.
Yoel er allikevel ennå ikke ferdig med de utdannelsesmessige forberedelsene nødvendig for å være meningsportvakt hos Twitter.
Han reiser tilbake til Pennsylvania, hvor han avlegger en doktorgrad i kommunikasjon. Doktoravhandlingens tittel: Gay Data.
I forordet for avhandlingen har han et rørende ord til foreldrene som på dette tidspunkt anslagsvis har lagt ut tre kvart million dollar for Yoels "høyere utdannelse". "På tross av engstelsen forbundet med å ha mine foreldre lese et manuskript som ikke liten grad dreier seg om homofil sex, er jeg spent på å dele det med dere." Vi kan bare håpe på at foreldrene var hippe nok til å dele hans entusiasme.
Som han selv sier, dreiet avhandlingen seg om gay sex - hans egne erfaringer med en gay hookup app - Grindr - og dens "tekno-kommersielle struktur."
De som har lest videre utover forordet sier at den er på samme tid "uleselig og motbydelig."
Når Yoel ikke skrev avhandlinger om gay sex, så tweetet han om det.
Alt dreiet seg allikevel ikke bare om sex. Yoel var, ikke overraskende, også en trofast demokratisk velger. Forut for 2016 valget tweetet han ustanselig til støtte for Hilary Clinton.
Etter at Trump vant og flyttet inn i det hvite hus, lot Yoel verden få vite på Twitter hva han mente om den nyinnflyttede i 1600 Pennsylvania Avenue.
Fire år senere da skjebnevalget mellom Trump og Biden stod for døra var hans innflytelse så vidtrekkende i konsernet, at etter manges mening var 33 år gamle Yoel Twitters de-facto CEO.
Yoel er utvilsomt intelligent og veltalende, men man blir ikke national sjefs-sensor av den grunn. Han må også ha mektige venner. Høytflyvende Demokratisk partifuktionærer er ikke en mangelvare i San Francisco. Nancy Pelosi for eksempel, Demokratenes underhusleder, representerer San Francisco.
En ting til.
Både Vijaya og Yoel tilhører beskyttede klasser i Woke-intersektionel ideologien. Vijaya er en mørkhudet kvinne, og Yoel er gay. Er det en tilfeldighet at de to personene med mest makt innenfor sensur regimet hos Twitter begge faller inn under offer-kategorier ? Jeg tror ikke det. Det gjør dem lettere å manipulere.
Disse to karakterene var det FBI kom til over sommeren 2020 med informasjon om at russerne planla å spre misinformasjon forut for valget den 3. november. Det dreiet seg, sa de, om informasjon om personer forbundet med en valgkampanje.
Sa Yoel under ed i desember 2020:
Vi ble informert av det føderale politiet at russerne hadde en "hack and leak" operasjon gående, og at personer forbundet med en politisk kampanje ville bli hacket ... at materialet ervervet gjennom hacking ville bli forsøkt spredt over sosiale medier.
FBI gikk til Facebook og sa det samme.
Sa Zuckerberg på Joe Rogan Experience podden:
FBI kom til oss å sa noe sånt som, hei, dere må være på høy beredskap...Det var masse russisk propaganda i 2016 valget... Det kommer nå en dump lik det som skjedde den gang...
At FBI gikk til Twitter og Facebook er forøvrig bare en språklig uttrykksmåte.
Realiteten var at FBI og andre elementer av den føderale sikkerhets staten var innleiret hos Twitter og Facebook, hvor de var ansvarlige for å speide etter "feilinformasjon."
I Twitter hadde så mange tidligere FBI agenter at de laget sin egen interne Slack kanal for å gjøre onboarding av nyansatte ex-agenter lettere. Det blir anslått at over 100 ex-FBI agenter jobbet hos Twitter. I Facebook er nesten hver politisk-sensitive avdeling ledet av ex-CIA agenter.
Sier Matt Taibibi, en av Twitterfil journalistene:
Twitters kontakt med FBI var konstant og gjennomgripende, som om det var et datterfirma.
Twitter som datterfirma av FBI, og i forlengelse herav, den administrative staten. Hold fast på den tanken.
Etter å ha forberedt Twitter staben over sommeren og tidlig-høsten 2020 på en forestående Russisk misinformasjon kampanje, gjør de det konkret 13. oktober. FBI sender en bunke dokumenter over en hemmelig, kryptert portal kalt Teleporter, som de har bygget for å kunne kommunisere med datterselskapet. Teleporter er utstyrt med en finurlig funksjon: etter et visst tidsforløp forsvinner utvalgte dokumenter uten et spor . Opportun hvis noen kom til å kjøpe Twitter.
Joe Bidens yngste sønn Hunter Biden var hacker-offeret, og New York Post vil i løpet av noen dager publisere det misledende materialet, het det i FBIs kommunikasjon.
I respons initierte Twitter, etter noe surmuling, en hittil usett full blokade av New York Post. Etablert i 1801 av ingen ringere enn founding father Alexander Hamilton, amerikas eldste avis er i dag eid av Rupert Murdoch, og har et daglig trykket opplag på over 200,000. Blokaden av artikkelen var i effekt inntil dager før valget.
Vijaya og Yoel hadde sett til at millioner av velgere ble ikke gitt sjansen til å høre hva en respektert, uavhengig journalistisk stemme hadde å si om Biden familien før de kastet sin stemme i presidentvalget 3. november.
De gikk også glipp av dette intense selvportrett bildet fra laptopen.
Artikkelen med tittelen "Smoking gun email reveals how Hunter Biden introduced Ukrainian business man to VP dad", skrevet av journalist Miranda Devine og publisert 14. oktober 2020, bruker email og andre dokumenter fra Hunters laptop til å legge frem et høyst overbevisende argument om at Joe Biden hadde fått en viss Ukrainsk aktor sparket mot bestikkelser betalt til Hunter.
Han mottok nemlig i en årrekke vel $80,000 i måneden som styremedlem i det Ukrainske oljefirmaet Burisma - uten overhodet å ha olje & gas ekspertise.
Oktober 14 artikkelen var bare den første i en rekke av undersøkende journalistikk artikler publisert av New York Post om hva de hadde gravet frem på laptopen Hunter hadde lagt igjen og glemt hos en computer reparatør i hjembyen Wilmington, Delaware.
Laptopen hadde forøvrig alt som trengtes til å tegne et bilde av vice presidentens yngste sønns kaotiske privat og ervervsliv. iPhone fotoer, audio, telefonbeskjeder, Uber kvitteringer, email og kontrakter. Hunter hadde lagt igjen en backupkopi av hele sitt ute-av-kontroll liv på platelageret.
Primærbildet som fremgikk var av en crack-røkende alkoholiker med preferanse for eksotiske high-end escorts, men som også løp rundt sammen med mindreårige familiemedlemmer naken.
Ved hjelp av laptopen kan også et sekundærbilde av Hunters aktiviteter mellom rus-øktene pusles ut. Han og onkel Jim, Joes bror, sørget for å forøke familie inntektene ved å selge tilgang til vice-presidenten for titalls millioner dollar i de deler av verden hvor Joe var point-man for Obama administrasjonen i utenrikspolitiske spørsmål, inkludert i Ukraina og Kina.
Den vel mest pikante setning i amerikansk korrupsjons historie emanerer fra en av laptopens dokument utkast.
"10% held by Hunter for the Big Guy ?”.
“Big Guy” var kallenavnet til Joe Biden blant Hunters “business-associates”.
I Russland blir Putin kallt “Mr. 10%” . Det ser ut til at i korrupsjonskappløpet har USA tatt igjen det russiske forspranget.
Hvordan reagerte resten av verdenspressen på bomben ? Med total taushet.
Selv etter publiseringen av Twitterfilene, som detaljerer undertrykkelsen av 2020 artikkelen, fortsetter hovedstrøms mediene i samme sporet. Ta danske Berlingske USA korrespondent Mikkel Danielsen for eksempel.
I an artikkel fra 6. desember 2022, forøvrig dryppende med forakt for Musk, skriver han at laptopen synes å avsløre, at “Hunter som bestyrelsesmedlem i det ukrainske gas selskap i 2015 arrangerende, at en Burisma chef kunne møde vice-president Biden."
En gang i tiden ville journalister ha kloret øyna ut på hverandre for å kunne være den første til å publisere scoops om en politikers dubiøse business arrangementer. Vi lever ikke lenger i den verden.
Danielsen, mer enn to år etter original artikkelen, nevner hverken Hunters astronomiske honorar, det faktum at han var en energiindustri novise, at Hunter og Jim opererte i de geografiske områder hvor Joe var knutepunktet i etablering av US policy, eller at New York Post og andre har publiserte en rekke andre artikler etter 14. oktober med utførlige detaljer om Biden Inc. og transaksjonene dokumentet ovenfor refererer til. Nei, isteden stanser han brått opp etter å ha sitert overskriften på den opprinnelige artikkelen! Danielsens intensjon er ikke å informere, men å legge lokk på en ubeleilig historie.
Mediene gikk fra demonisering av Musk til bagatellisering av Twitterfilene.
18 måneder etter at New York Post publiserte laptop historien måtte selv "The gray lady", New York Times, medgi at nabo avisen The Post hadde hatt rett, og at laptopen var legitim. De gjorde det ved å inkludere innrømmelsen mot slutten av en artikkel om Hunters selvangivelse.
Hvilket lag er det egentlig New York Times journalistene, Berlingskes Danielsen og deres likesinnede spiller på?
Ett er sikkert. Det er i hvert fall ikke ditt eller mitt.
I og med at vi nå vet at laptopen og alt av dens grufulle og inkriminerende innhold er legitimt, og ikke en Russisk desinformasjons kampanje, blir spørsmålet: når visste FBI at innholdet var solid bevismateriale og ikke en etterretningsoperasjon kokt opp i Putins hjerne ?
Svaret er urovekkende.
FBI kom i besittelse av laptopen i desember 2019, nesten ett fullt år før presidentvalget, fordi Mac reparatøren ønsket å gjøre sin borgerplikt, tok maskinen til FBI hovedkvarteret i Wilmington og viste dem hva han hadde funnet på harddisken da han fikset den vannskadene.
Vi vet det tok New York Posts tekniske eksperter noen uker å verifisere at innholdet var ekte. Hvor lenge skall vi gjette det tok verdens best finansierte og best utstyrte etterforskningstyrke ?
To timer? To dager? I hvert fall ikke lenge.
Med andre ord, da FBI gikk til Yoel og Mark Zuckerberg over sommeren i 2020 å la ut om en forestående etterretningsoperasjon rettet mot individer forbundet med en president kampanje, fortalte de sannheten. Bare, at det var de selv, og ikke Russerne, som drev etterretningsoperasjon, og at den var rettet, ikke mot Biden, men mot den sittende 45. president, Donald John Trump.
Hvis det høres for usannsynlig ut, la oss legge under lupa noen av personlighetene involvert fra FBIs side.
Sjefen for FBIs Foreign Influence Task Force basert ved byråets San Francisco kontor er Elvis Chan, og Elvis er ingen Trump fan. Tvert imot. I følge New York Posts Miranda Devine, skrev han sin master hovedoppgave om hvordan russerne var involvert i å tippe 2016 valget i Trumps retning.
Denne konspirasjonsteorien, forøvrig kokt opp av Demokratiske partfunktionærer etter valget, dominerte som vi husker mediene gjennom store deler av Trumps presidentskap. Etter to år med undersøkelser utført av en formelt uavhengig komite, ledet av tidligere FBI direktør Robert Muller, ble konspirasjonsteorien fullstendig avkreftet. Undersøkelsene hadde imidlertid tjent sitt formål. De hemmet Trumps regjeringstid med distraksjoner og unødig tidsfordriv, og de kvestet personer rundt Trump gjennom å utvide etterforskningene vidt utenfor sitt mandat.
To FBI agenter som jobbet sammen med Muller komiteen i etterforskningen, ble forøvrig sparket etter at det ble funnet nedsettende tekster om Trump på deres mobile apparat. Elvis Chan er en god venn av begge.
Elvis benekter nå forøvrig Yoel Roths edsvorne utsagn om at FBI kom til Twitter på sommeren 2020 og sa at Russerne hadde en “hack-and-leak” operasjon gående.
Hvem har større grunn til å lyve om laptopen? FBI som på sommeren 2020 hadde hatt maskinen i 6 måneder uten å gjøre noe med den og derigjennom beskyttet Biden familien, eller Yoel, hvis eneste interesse i laptoper var muligheten de gav ham til å detaljere sitt kjønnsliv ?
Hvordan visste forøvrig FBI at laptopen ikke bare var ute i det ville, men at noen ville publisere en artikkel om innholdet ?
De hadde Rudy Guiliani, New Yorks tidligere borgermester, og mannen Mac reparatøren tok laptopen til etter at han ble overbevist FBI satt på henda, under hemmelig overvåkning. En operasjon started under påskudd om at han hadde forbrutt seg mot en lobbyvirksomhet lov. Guiliani var i siktekornet fordi han var Trumps advokat. De fisket etter noe de kunne bruke mot den sittende presidenten. Etterforskningen mot Guiliani ble senere droppet i det stille.
Elvis hadde forøvrig en usedvanlig bred kontaktflate. En annen bekjent av sjefen for FBI San Francisco kontoret var Twitters sjefsjurist James Baker.
Så langt i historien kommer det ikke som noen overraskelse hvor de kjente hverandre fra. Ja, Twitters sjefjurist var FBIs tidligere sjefjurist. Hvor verden er liten!
James Baker blir betegnet som en av de mektigste mennene innen den amerikanske sikkerhets tjenesten, og fungerer tilsynelatende som et slags bindevev mellom de forskjellige aktørene.
FBI sjefs-jurist fra 2014 - 2018, han har også jobbet for Bridgwater, en finansgigant, for Brookings Institution, en venstre-lenende tenketank og CNN, en forhenværende nyhetsorganisasjon . I perioden som sjefs-jurist i FBI, var han en av dem som presset sterkest for en kriminell undersøkelse av president Donald Trump.
Baker vever seg inn og ut av High-Tech, media, finans, og sikkerhetstjenester som om han kjører slalåm gjennom venstrevridde organisasjoner involvert i offentlig informasjons kontroll. Tilfeldig ? Ikke hvis hans rolle er å være bindevev.
Baker ble forøvrig sparket av Musk noen dager etter at det første kapitlet av Twitterfiles kom ut. Det viste seg han hadde holdt tilbake viktige dokumenter fra de uavhengige journalistene som jobbet med avsløringene.
I respons til Twitter filene offentliggjorde FBI 22. desember en pressemelding hvor de fordømte konspirasjonsteorier.
Sier Matt Taibibi: “de benekter ingenting, isteden hyler de om konspirasjonsteorier” , og personer som bare har ambisjoner om å diskreditere FBI.”
De må tro vi er uambisiøse hvis de innbiller seg at vårt eneste mål er å diskreditere FBI. Slik det er, er det en hel rekke statsaktører som diskrediterer seg selv i Twitterfilene. Hvorfor stoppe med bare en ?
Filene viser at FBI fungerte som portvakt til et offentlig sponset program av social- media overvåkning og sensur, som inkluderer byråer og organisasjoner fra et vidt spektrum i hele den føderale regjeringen - fra Utenriksdepartementet til Pentagon og CIA.
CIA satt nemlig også inn på møtene hos Twitter.
Og de spilte en avgjørende rolle i Hunter laptop affæren.
Det var nødvendig at Twitter og andre sosiale-medier blokkerte New York Post artikkelen, men det var ikke tilstrekkelig. 22. oktober, 8 dager etter at New York Post slapp historien, gikk nemlig den siste av tre valgkamp debatter mellom Biden og Trump av stabelen. Joe Biden, venstresidens kandidat, var derfor nødvendigvis tvunget til å stå på en debatt scene og svare på spørsmål om laptopen fra sin bitre valgkamp motstander, president Trump. En mann ikke kjent for å spare på kruttet.
Noe måtte gjøres.
19 oktober 2020 red 51 ex-CIA offiserer til Biden redning. De offentliggjorde et brev som kalte Hunters laptop en “historie som har alle de klassiske øremerker for en russisk desinformasjons operasjon.” Bland de 51 var 4 tidligere CIA sjefer.
De 51 hadde gitt Biden den ryggdekningen han trengte for å komme igjennom debatten uten en skrape. Uten brevet, ville debatten blitt Joe Bidens Waterloo.
Isteden kunne han stå frem for det amerikanske folk å insistere : “dette er klassisk Trump - bare søppel.”
Tiktok failed to load.Enable 3rd party cookies or use another browser
Mediene rullet selvfølgelig også ut artilleriet for å dekke Biden. Om New York Post artikkelen het det i avisen på tvers av byen at den var skrevet av en journalist som nå nektet å la avisen bruke sin byline, fordi han plutselig hadde blitt i tvil om innholdet. De sier de har “to anonyme kilder” i nyhetsavdelingen.
Så langt har ingen av de 51 blitt holdt ansvarlige for løgna fra 19. oktober. Selvfølgelig ikke. For det ville krevet en uavhengig presse, ikke en i lomma på den administrative staten.
I Orwells dystopiske 1984 holder Ministeriet for Sannhet til i en massiv bygning, med slagordene “Krig er fred”, “Frihet er slaveri” og “Uvitenhet er styrke” prangende i meterhøye bokstaver på fasaden. Inne i bygget slaver de departmentsansatte i vei med kassering av ubeleilige dokumenter, fjerning av unødvendige ord fra ordbøkene og publisering av aviser fulle av sport, kriminalitet, sex og astrologi.
Et slikt monolittisk ministerium er litt for opplagt for vår tid.
Nei, hvis man skulle ønske å etablere Ministeriet for Sannhet i vår tid ville man gjøre det på en annen måte, i et format mer passende til den eksisterende realiteten av distribuerte maktsentre.
Det er dessuten ikke mulig i USA, hvor 1st Amendment garanterer ytringsfrihet, for staten å legge bånd på det frie ord, eller å sentral-dirigere sensur operasjoner. Monolittisk, top-down kontroll er ut.
Det eksisterer imidlertid en godt kjent, indirekte strategi for hvordan man kan veve sine tentakler inn i eksisterende institusjoner, for å dreie dem til egne formål. Den beste kjente eksponenten for denne neo-marxistiske Gramsci inspirerte “marsj-gjennom-institusjonene” strategien i USA er Chicago venstreradikal Saul Alinsky. “Virkelig revolusjonære blåser seg ikke opp om egen radikalisme”, lærte Alinsky. “De klipper håret, tar på seg dress og infiltrerer systemet innenfra.” Alinsky læren gjennomsyret det miljøet hvor tidligere president Obama oppholdt seg i da han var ‘community-organizer’ og senere professor ved Chicago Universitetet.
Hvis man fulgte den strategien ville man første fylle det amerikanske sikkerhets apparatet, tenk FBI, CIA og DHS (Department of Homeland Security), med ideologisk kompatible individer. Man vil selvfølgelig ikke nå 100% besettelse med egne folk, men man kan nå en kritisk masse, nok til, la oss si, å kunne utvelge FBIs sjefsjurist, eller en viktig Task Force leder.
Disse individene kan deretter fungere som dirigenter av kritiske operasjoner. De kunne for eksempel bli brukt til å kommandere innflytelsesrike Big-Tech selskaper i sensur operasjoner.
I noen tilfelle, som hos Facebook, er kontaktpunktet en eneveldig sjef som allerede er dyppet i de riktige ideologisk farger og jobben er enkel. I andre tilfelle, som for eksempel ved Twitter, kan man sikre ettergivenhet gjennom kjøp av aksjer og plassering av styremedlemmer.
Ikke at den administrative staten kjøper aksjer selv. De samarbeider med massive fond-firmaer, som alle er venstre-lenende.
De største aksjonærene i Twitter pre-Musk var The Vanguard Group, BlackRock, Elliott Management og Morgan Stanley. Woke-Capital personifisert. I 2020 prøvde Elliott Management å fjerne Twitters CEO Jack Dorsey. Gitt at Dorsey i 2022 støttet Musks overtagelse av firmaet, var han vel ikke ombord med kursen i stor nok grad. Woke-Capitals dominanse blant aksjeeierne forklarer også hvorfor Twitterstaben fikk lov å løpe rundt å drive med sensur i stede for å tjene penger. Sensur hadde simpelthen høyere prioritet.
Med disse de-facto eierne, var Vijaya og Yoel, eller noen andre dyppet i de samme Woke-farvene, uavværgelig.
Men de to er bare tippen på spydet. Bak dem står nemlig den falanksen av statlige byråkrater, den dype staten, vi har beskrevet.
Forbundet selvfølgelig med progressive demokratiske politikere.
Vi har allerede nevnt tidligere fylkings-organisator, Obama.
Hillary Clinton, en annen Alinsky akolytt, skrev hovedoppgaven sin om Alinsky.
President Biden, mannen direkte forbundet med Twitterfilene, er ikke i samme klasse som disse to. La oss kalle ham en køplass-holder, som vel snart vil bli båret av scenen etter å ha utspilt sin rolle.
I 2020 måtte han imidlertid bæres over mållinja av apparatet, fordi alt dreiet seg om én ting: fjerning av mannen som ikke var villig til å følge de uskrevne spillereglene lagt ned av Washingtons uni-parti, Donald John Trump.
Kvartetten bestående av den dype staten, Big-Tech og Demokratiske politikere kompletteres med hovedstrømsmediene. Der i gården sitter dedikerte journalist-ideologer i nyhetsavdelingene , og Woke-Kapital i styrerom og sjefskontor.
Signalet går ut fra New York og Washingtons nyhetsavdelinger, og resten av den vestlige pressen,som vi har vist, dilter etter.
Hvordan formes signalet ?
I September 2020, da FBI som vi så jobbet i høygir for å advare Big-Tech mot Russisk desinformasjon, fant også en media-ledet teoretisk øvelse sted i regi av den venstre-lenende Aspen Institute, og instigert av tidligere National Public Radio sjef Vivian Schiller.
Målet var, i følge email sitert av Twitterfil journalist Michael Shellenberger, å “forme hvordan hovedstrømsmediene kollektivt skulle reagere på en mulig “hack & leak” operasjon av Hunter Biden.
Ved siden av Schiller, var tidligere sjefer i New York Times og NBC News med på øvelsen. Twitter var representert av Yoel Roth. Et annet navn av interesse: Claire Wardle, co-founder of FirstDraftNews, en Soros organisasjon.
Georg Soros er verdens desidert største finans-donor til venstre-lenende organisasjoner og formål, og en nær fortrolig av Hillary Clinton.
Da har vi kommet full sirkel. Fra Twitter som datterselskap av FBI, til mediene som talerør for Soros og progressive politikere.
Hele herligheten bygget for et renkespill hvis hensikt det er, som Twitterfilene beviser, å undertrykke vår talefrihet.
Kvartetten jobber hardt og innbitt, fordi de ideene de har å selge er så forrykte, at ingen med sans og samling i behold vil stemme for dem i demokratiske valg, hvis de først må vinne over publikum i fri og åpen debatt.