Rausifisering i tusen og første potens.
Ramadan-lys i hovedstaden sender akkurat feil signal til Norges muslimske befolkning.
"Man trenger ikke være muslim for å glede seg over tente lys", betror Shazia Majid oss i en VG kronikk den 11. mars. Den floskelen er det vanskelig å skjenne på. Allikevel, siden det dreier seg om belyste arabiske halvmåner i hovedstaden i anledning Ramadan, hjelper det betraktelig på entusiasme nivået, hvis man har en generelt positiv innstilling til 'fredens religion.'
Det er Oslo byråd, med byrådsleder Erik Lae Solberg (H) som står for "pynten". Det er vel et forsøk fra Solbergs side på å sanke inn noen muslimske stemmer til neste valg, men denne type leflen kan byrådslederen like godt spare seg. Muslimske blokk-stemmer går til høystbydende, og der kan selv ikke lissom-konservative Høyre konkurrere med Hamas-boosterne ytterst ute på venstre fløy.
I det minste fikk han et halvt oppmuntrende tilrop fra Shazia.I dagens milque-toast Høyre regnes vel det som en seier.
Shazia Majid fremstår nesten lyrisk i sin entusiasme over islam-belysningen i hovedstaden. "Oslo har tent Ramadan lys, og tent de for glede. De står og skinner for seg selv, og oss om er tilstede."
Det lyder søtlig som en arabisk småkake, og forlorent som Erdogan. De islamske symbolene skinner selvfølgelig ikke "for seg selv", men for å hedre en ganske spesiell noen; nemlig Allah og hans sidekick, Muhammed. Som sådan er lys-pynten et potent symbol på den voksende muslimske innflytelsen i hovedstaden.
Oslo er hjem til 70,000 muslimske innbyggere, ca. 10% av det totale, og de har altså allerede fått sitt eget skattefinansierte lys-show. Man spør seg: hva vil de bli tilgodesett med når vi lander på det kritiske vippepunktet én tredjedel, brøkdelen hvor vi fra historiske eksempler vet, at fredens religion aggressivt begynner hetsen for svekke og viske ut andre grupperinger så overherredømmet kan sikres ?
Vippepunktet i Oslo er i hvert fall ikke tidsmessig langt unna, det kan vi konkludere basert på de forbløffende demografiske forandringene i andre europeiske byer. Og som om det var en slags naturlov, parallelt med veksten i det muslimske innbyggertallet, vokser de samfunnspolitiskes problemene.
Birmingham, den første engelske storbyen til å nå 50% milepælen, erklærte seg bankerott i 2023. Ute av kontroll sosialkostnader, og utlegg til meningsløse prosjekter, blant annet ubrukte sykkelstier bredere enn bussfiler, var årsakene.
Men det er ikke gigantunderskudd forbundet med en innbyggerskare avhengig av massiv sosialstønad som er den ledende indikator på islam skadelige effekter; det er voldsøkningen som er det første tegn på metastaserende Islam.
Her er et lite utvalg av diagnostiserende artikler fra avisene i Norden i 48 timers tidsrommet rundt 11. mars da Shazia publiserte de glade budskap om halvmåner på Rådhusplassen, og som bærer vite om sykdomsforløpets fremskredne tilstand.
Bergens Tidende rapporterer at Bergen kommune i 2023 mottok 5199 meldinger fra ansatte om vold og trusler i skolen. "Tallene viser en veldig alvorlig sitasjon for de ansatte og elever", sier skolebyråden. Oslo har det samme problemet, om enn i mindre omfang. Legg også København til trekløveret som skal i skammekroken.
Berlingske forteller, at på en av Danmarks hovedstads største folkeskoler, Harrestrup Å skole, er "vold en del av hverdagen" for lærerstaben. "Mer en hver annen lærer har vært rammet av vold det siste året", viser en trivsel måling fra 2023. Detaljene er pikante. Vold blir definert som "angrep mot kroppen i form av spark, slag, skubb, benspend, fastholdelse, kast med gjenstander, biting, kniping, spytt, overfall, kvelingsforsøk, og knivstikk." Ved andre anledninger har den samme avis rapportert om foreldrenes frustrasjon, at enkelte skoler har vanskelig for å finne lærere, og at utallige klasser derfor blir undervist av vikarer. Go figure.
Uansett om lærerne ønsker å sette byer i Belgia på timeplanen, har visse deler av dagens elever en ganske annen agenda, og både kroppsstyrke overlegenheten og hensynsløsheten til å trumfe den igjennom. Kvinnfolkene av begge kjønn som i dag presiderer over klasserommene er sjanseløse, rustet som de er med en pedagogikk hvis sentrale dictum er ettergivenhet og student-sentrert læring.
Volden som ødelegger både for lærerne og de kommende generasjoner, utdeles av gruppen av unge menn med en hellig bok fra år 600 i hånda, skråsikre på sin egen fortreffelighet. Egget på av online imamer, vokser de opp til å forakte alt ved de liberale samfunnene de lever i.
Nøkternt og ironisk må man konstatere, at klasserommets venstreradikale indoktrinerings-adjutanter i år 2024, blir tvangsforet den multikultur de i decennier har argumentert for.
Hjerteskjærende, og umulig å ironiske over, er en 11. mars artikkel med overskriften "17-åring siktet for voldtekt og drap på 13-åring i Hjallerup", også denne fra Berlingske.
Den 13-årige piken ble funnet av sin egen mor ved varmesentralen i Hjallerup utenfor Aalborg "svært kvestet". Mora hadde gått ut for å lete etter dattera etter at hun ikke kom hjem til avtalt tid. Jenta hadde blitt "slått med knyttet hånd og en murstein, og kvalt etter voldtekten." Etter å ha arrestert den unge mannen, antar man kanskje at politiet nå jobber iherdig med å sikre bevis så gjerningsmannen kan bli innesperret i lang, lang tid, men den gang ei. I en oppfølger historie fra 12. mars kan vi lese at politiet nå i i full sving med patruljering av de sosiale mediene, for å forhindre at sinte borgere deler den unge mannens Facebook profil. "Det kan være straffbart", skriver politiet på sine internet sider i en beskjed til borgerne.
Deja vu. Steng ned den frie meningsutveksling. Ellers får alle se de handgripelige bevis på det alle allerede vet etter å ha lest Berlingskes gjengivelse av politirapporten: at siden dansk ungdom ikke oppfører seg på denne rå og grusomme måten mot jenter, har vi å gjøre med en andre eller tredje generasjons ny-danske, høyst sannsynlig med muslimsk bakgrunn. For øvrig, den umiddelbare arrestasjonen kan bare bety at de to var et par.
En 17-årig ung mann, og en 13-årig pike. Det er en alderskløft på mer enn fire år og to separate skoler. Tankene vandrer tilbake til 2017, og et tog fra København lufthavn til sentrum. Jeg sitter rett overfor nettopp dette parret, som krangler i midtgangen. Han med fyldig muslimsk skjegg, hun spe, umoden, søt, og dansk-blond. Tilfellet kan jeg fortsatt huske, fordi jeg måtte holde meg selv tilbake fra å gi piken et faderlig råd om å finne noen på samme aldrer. Ve den kafir-pike som slår opp med feil dreng fra verdens mest hovmodige trossamfunn.
Pressens, politiets og godmenneskenes coverup av de reelle forholdene bak historier som disse, gjør dem til medskyldige.
Coverup-aktiviteten gjør også den dansende Tusen-og-én-natt-forførersken Shazias Majids jobb altfor lett.
Cue belly-dance music.
Her kommer hun. Rosa silke-skjørt, bar mage, et halv gjennomsiktig slør hengende fra hvert håndledd. De bare armene, lett bøyd, som vinger ut til hver side, løftes opp og ned. Hoftene beveger seg rytmisk og hypnotiserende i takt med musikken.
Først et lite steg fremover mot publikum for å presentere seg som sårbar:
Om barndommen under Ramadan: " Jeg husker ensomheten i høytideligheten".
Hendene er plassert på hodet, mens hoftene vugger i takt med den trommende musikken, knærne bøyes gradvis til hun nærmer seg scenen.
"Vi trengte ikke pynten, men det er så fint å ha den. Så innmari fint. Så innmari passende."
Publikum har mistet pusten.
Hun virvler rundt og beveger seg sidelengs.
"Oslo omfavner både tilreisende og fastboende. Pakistanere og nordlendinger".
Åååååå, hallo! Hvem så den bevegelsen komme?
Avsluttende nyskapende bevegelse:
Om lysene i sentrum. "Det er ikke islamifisering, det er rausifisering".
Shazid neier blygt, og hvirvler av scenen med det rosa skjørtet vislende rundt bena.
Musikken dør ut.
Jeg tenker: Så innmari fint. Så innmari.....raust. Så innmari.... Tusen og én natt.
Jeg prøver å gjenkalle historiene fra Tusen og én natt fra barndommen, men alt som komme til minne er bakgrunnen for den snodige tittelen. Hele boka bygger på premisset at Sultanen oppdager at hustruen har vært utro, og etter å ha tatt livet av henne, i sin bitterhet mot alle kvinner, gifter seg med den ene jomfru etter den andre, hvis skjebne på bryllupsnatten blir like blodig som Nummer 1s, inntil nummer 1001 avleder sultanens oppmerksomhet ved å fortelle oppdiktede historier. Voilà, tusen og en natt.
Kvinneforakt, nedverdigelse, barbari, vold, hovmot, dumhet og oppdiktede historier: Islam på en prikk.
Den Norske Akademiske Ordbok kan fortelle oss at etymologisk kommer "raus" fra det norrønt "hraustr", som betyr modig og dyktig. Hvordan ender ordet opp med betydningene sjenerøs og storsinnet i dag ?
Mon tro om det er fordi en modig og og dyktig person i sin omgang med omverden vil være innsiktsfull nok til å se, at i interaksjoner som strekker seg over lang tid, lønner det seg å være sjenerøs og storsinnet, og ikke nødvendigvis maksimere egen fordel på bekostning av motparten. Em win-win holdning, som, selv om den ganske sikkert har vært praktisert på ufullkomment vis, har kommet aftenlandet til gode økonomisk og samfunnsmessig.
Det arabisk-islamske klansamfundets holdning er det stikk motsatte: jeg vinner, du taper. Palestinerne, som har blitt tilbudt sin egen stat siden 1947, er det beste real-world eksemplet på win-loose tankesettet, og de uvægelige konfliktene og volden som følger i kjølevannet.
Når de to diametralt forskjellige holdningene støter sammen, er raushet presis feil respons, fordi det sender den hovmodige, win-loose parten akkurat feil signal.