Putin satt på ‘kompromat’ om Hillary Clinton, men lot være å lekke
Hillarys "psyko-emosjonelle problemer" var kjent for Putin, men han gjorde ikke bruk av opplysningene for å hjelpe Trump.
Russland-komplottet som Barack Obama startet den 9. desember 2017, var ikke det første forsøket på å sabotere Trump ved å koble ham til Putin. Denne intrigen, som var nøye iscenesatt, utgjorde faktisk en av Hillary Clintons viktigste strategier i presidentkampanjen i 2016.
Under den siste presidentdebatten 20. oktober 2016 ble Clintons beskyldninger om Trumps angivelige samarbeid med Russland gjort helt eksplisitte:
Trump: «Putin har ingen respekt … for denne personen.» (peker på Clinton)
Hillary Clinton: «Det er fordi han heller vil ha en marionett som president. Russerne har utført cyberangrep mot USA. Du har oppfordret til spionasje mot våre egne borgere. Du støtter Putins linje, oppfyller ønskelisten hans, ønsker å oppløse NATO og gjør nøyaktig det han vil. Og du fortsetter å motta hjelp fra ham, fordi han helt tydelig har en favoritt i dette valget.»
Den tidligere utenriksministeren kunne knapt vært tydeligere: Trump var i hennes øyne en Manchurisk kandidat.
Dokumentene som nå er frigitt av Director of National Intelligence (DNI) Tulsi Gabbard tilbakeviser imidlertid denne påstanden. I Kongressens Granskingsrapport fra 2020, som gransket ICA-etterretningsrapporten fra 2017 produsert på Obamas ordre, står det svart på hvit:
At Putin avsto fra å lekke ytterligere kompromitterende opplysninger om Clinton akkurat da valgkampen tilspisset seg, svekker etterretningsrapportens påstand om at han ønsket å sikre Trump seieren.
Rapporten refererer her til opplysninger fra e-poster som var tilgjengelige blant annet via WikiLeaks, drevet av Julian Assange. Disse e-postene stammet fra en hacking av serverne til Democratic National Committee (DNC) i perioden 2015–2016, muligens utført av russiske hackere, muligens av andre. I disse lekkede e-postene fremkommer det:
President Obama og partiledelsen anså utenriksminister Clintons helsetilstand som 'ekstraordinært alarmerende'. Informasjon om hennes helse ble holdt under 'strengeste hemmelighold', og selv hennes nærmeste rådgivere ble ikke informert.
Videre utdypes Clintons helseproblemer:
Clinton led av 'forsterkede psykiske og følelsesmessige problemer' (direkte oversettelse: Psyko-emosjonelle), inkludert ukontrollerbare utbrudd av sinne, aggresjon og oppstemthet. Hun ble satt på daglige doser av 'sterke beroligende midler', og til tross for frykten for å tape valget, var hun fortsatt 'besatt av maktbegjær'.
Rapporten avslører også hvordan Clinton-kampanjen forsøkte å knytte Trump til Putin:
Russerne var også i besittelse av en e-post som omhandlet en plan, godkjent av utenriksminister Clinton, om å koble Putin og russiske hackere til presidentkandidat Trump. Formålet var å 'avlede den amerikanske offentlighetens oppmerksomhet fra skandalen rundt Clintons egen e-postserver'.
Denne skandalen gjaldt at Clinton og hennes medarbeidere hadde benyttet en privat kjellerserver til fortrolig korrespondanse mens hun var utenriksminister, og senere destruerte både Blackberry-enheter og innholdet på serverne.
Den mest ødeleggende avsløringen dreier seg likevel om Clintons Psyko-emosjonelle tilstand. Demokratenes kandidat i 2016, akkurat som dement-kandidaten i 2020, led altså under alvorlige psykiske problemer.
Hvordan kan det være mulig at personer med så åpenbare skrøpeligheter likevel nomineres som kandidater til verdens mektigste embete? Svaret er enkelt: Begge kandidater stod på den såkalte dypstatens liste over akseptable kandidater, og utøvelse av uavhengig kritisk tenkning er ikke lenger en forutsetning for embedet.
Det er derfor lite overraskende at Kongressens Granskingsrapport fra 2020 først nå blir tilgjengelig. Den har vært holdt hemmelig, bak lås og slå i en safe hos CIA.