Aftenpravdas redaktør er allergisk mot medie kritikk

Aftenpravdas redaktør Trine Eilertsen har aldri bomma på noe. Aldri.

(Redigert for klarhet)

I sjefredaktørens ukebrev i dag, “Bommet mediene på dekningen av USA-valget?”, deler Aftenpravdas redaktør Trine Eilertsen en liten “erkjennelse” med oss. Hun er “allergisk mot kritikk mot mediene og pressen.”

Hvorfor er vi ikke overrasket?

Fordi selvfikserte journalister aldri tar kritikk på alvor, selvfølgelig. Men jeg kommer vekk fra emnet.

Kritikk mot mediene – som inkluderer mange ulike medier, mange ulike redaksjonelle valg, mange ulike vektinger av viktig og uviktig, og mange ulike valg av kilder, titler og vinklinger – blir i 99 % av tilfellene slapt og meningsløst.

Kritikk mot Aftenposten spesifikt, derimot, er hun helt åpen for.

Tro det den som vil.

Kritikerne har rettet skytset mot hele kostebinderiet av ‘Donald-galskap’ (Trump Derangement Syndrome)-smittede journalister i mediene, i stedet for å bruke kikkertsikte for å plukke ut Aftenposten spesifikt. Så det er ikke kritikk verdt å ta inn over seg, lyder argumentet.

Til det kan man bare si: Hvis det er noen som har finlest de norske mediene og funnet forskjeller i dekningen av Donald “nesten-Hitler” Trump, vær så snill å meld deg omgående for overrekkelse av prisen Årets lupeleser!

Almen mediekritikk er heller ikke kritikk som “gjør oss noe bedre.”

Åååh, unnskyld!

Vi visste simpelthen ikke at kritikk av ensrettet, dogmatisk journalistikk, som lyver så sterkt som en hest kan renne, også må balanseres med kravet om å gjøre Pletten, Andreassen og Hansen – og hva de nå alle heter – til redelige skribenter. My bad.

Det er nå også faktisk slik at Aftenposten er en del av Schibsted-gruppen, ledet av globalist extraordinaire Kristin Skogen Lund. Og i den avisstallen ser alle 50 bladene til forveksling like ut – spør du oss lesere.

Men hva er det jeg sier – det gjør du selvfølgelig ikke!

Dog, hva om du i det minste spurte Svenska Dagbladets (og Schibsted-gruppens) forhenværende USA-korrespondent Malin Ekman om hennes syn på skeivhet i mediene?

Jeg finner meg selv i å nøle med å foreslå reportasjer og analyser som jeg mistenker ikke passer inn i redaksjonens oppfatning om hva som er rett og galt i USA, hvem som er god og ond. Jeg gjør det likevel og gruer meg til responsen. Når teksten skal revideres, må hver setning granskes nøye, og forbehold bygges inn, basert på oppfatninger om hvem som vil tjene politisk på teksten. Reportasjer bearbeides om og om igjen og tar i noen tilfeller måneder å publisere.

Ærlig talt, jeg kan ikke si jeg er overrasket over hva som skjer over grensa hos søta bror i søsterbladet ditt, Trine.

Grunnen til at man kritiserer mediene, er nettopp fordi så mange av oss nå kan se at vi blir foret en redaktørstyrt narrativ.

Aftenpravda-redaktør Trine stritter imot den konklusjonen.

Det er i hvert fall ikke riktig at vi “ikke var opptatt av Trump-velgere,” sier Trine forarget, og tilbyr oss en link hvor vi selv kan verifisere påstanden.

Opp kommer et bilde av hva jeg bare kan beskrive som en ekte sterk og godt utseende kvinne med en halvautomatisk rifle mellom brystene, og teksten: “Tre generasjoner kvinner liker ikke Trump, og ønsker bare at han skal slutte å snakke.” Hele slekta vil stemme på Trump, men kan ikke fordra fyren, er essensen av reportasjen som et helt team av journalister, fotografer, lydingeniører og programmerere har jobbet på. Tekst finnes nesten ikke, bare gigantiske bilder og videoer av godt utseende kvinnfolk som snakker engelsk med synkroniserte undertekster. Ikke at jeg klager.

Allikevel – snakk om å finne nålen i høystakken av 80 millioner Trump-tilhengere!

Trine forlater oss med ytterligere et hokus-pokus-nummer før hun valser videre i ukebrevet for å promotere Aftenpodden med Pletten, Slagsvold og kompani.

Nummeret dreier seg om kritikken mediene har måttet tåle fordi de dekket over Sleepy Joes demens i fire år. Her må New York Times og Washington Post ta selvkritikk, ifølge Trine. Ikke så Aftenposten, imidlertid.

Der skrev nemlig journalist Christina Pletten “kritisk om det.” Jeg klikker spent på den tilhørende linken.

Opp kommer en Pletten-historie med tittelen: “To gamle hvite menn.” To.

I artikkelen kan Christina fortelle oss at: “Bidens lange fartstid og kjennskap til kriser har kommet svært godt med i de utfordringene verden står i.”

“I Trumps tilfelle er det imidlertid lite empiri for denne effekten.” Mao: Bidens alder impliserer visdom, Trump – not so much.

Haha. Du stakk meg nesten en plate der, Trine! Har du engang lest artikkelen selv?

Selvfølgelig har du det.

For øvrig er min personlige Plettenslager-favoritt artikkelen med den stolte tittelen: “Joe Biden flytter fjell,” fra sommeren 2023. Var ikke det rett før Joe tiltalte President Zelensky som “President Putin” under en pressekonferanse?

I tilfelle vi er i tvil om hvor landet ligger, runder hun av med narsissistens lille mantra:

“Vi kunne gjort bedre – men slik er det alltid.”

Oversettelse: Her er det ingenting å hente.

Var det noen som nøs?

Jeg får stoppe nå, før Trine får anafylaktisk sjokk, og Pravda ved Akerselva blir etterlatt uten styrmann som kan overse fupnummerne.