Nyheter: USAs personregister er kaputt – overlegg eller inkompetanse?
Trump, Elon & Doge viser den administrative staten hvor skapet skal stå.
42 mennesker i hele verden er eldre enn 112 år – og 6,5 millioner av dem lever i beste velgående på alderspensjon i USA.
Dette er én av innsiktene tildelt oss etter at Elon Musk & The Dodge Wonder Boys satte lupen på et massivt journalføringsproblem i USAs sentrale personregister (Social Security-nummeret).
Personregisteret brukes til alt fra skatterapportering til stemmeregistrering, men inneholder data som åpenlyst er fullstendig feilaktige. At alt ikke var som det skulle, har vært kjent siden i hvert fall 2015, men dimensjonene på problemet er forbløffende.
Eksempelvis inneholder filene 12,3 millioner navn og identifikasjonsnumre for personer eldre enn 120 år.
Denne fadesen bekymrer ikke systemmediene, som i stedet har valgt å kvesse pennen for å fokusere sine rapporter på hvorvidt Elon og datagruppen fra Doge i det hele tatt bør ha tillatelse til å kikke i journalene.
Blant journalistkretser utenfor systemmediene reises nå spørsmålet om hvorvidt den administrative staten forsettlig opererte med feilaktige datasett for i det skjulte å kunne utføre subversive politiske prosjekter.
Yo mama so old …
Elon Musk & The Dodge Wonder Boys er ikke de første som har gjort oppmerksom på problemene i personregisteret. Senator John N. Kennedy (R) fra Louisiana henviste til muligheten for svindel i massiv skala i en tale til Kongressen i november i fjor. Også han la frem konkrete tall:
Ifølge senator Kennedy har feilaktige personregisterdata resultert i følgende:
• 1,4 milliarder dollar i Covid-støtte ble sendt til avdøde personer.
• Uriktige utbetalinger siden 2004 topper 2900 milliarder dollar.
• 6,5 millioner mennesker over 112 år får fortsatt utbetalt alderspensjon.
Man kommer i tanke om ertefrasen “Yo mama’s so old, her birth certificate expired.” Bare at Social Security-nummeret løper aldri ut i dagens forfallne USA.
Kennedy uttrykte også indignasjon over at Social Security Administration (SSA) i tillegg til å presidere over en uriktig hovedfil av amerikanske borgere nekter å dele den såkalte “Death Master File”, som inneholder navn, SSID og dødsdato, med andre byråer.
Allmenn tilgjengelighet av denne listen ville kunne redusere svindel og misbruk i stort omfang, både offentlig og privat. “Er du død, skal du ikke kunne motta almisser på jorda” burde være en enkel tommelfingerregel å bli enige om, slik at utbrukte SSID-numre kunne bli kassert.
Så hvorfor nekter SSA å dele listene med andre føderale og statlige byråer?
Hint i en gammel PBS-artikkel?
Muligens finnes et hint i en artikkel fra Public Broadcasting System (PBS) fra 2015:
Personer som oppholder seg ulovlig i landet, bruker ofte falske eller stjålne personnumre for å få jobb og rapportere inntekt, slik som andre personer som ikke ønsker å bli funnet av myndighetene.
For øvrig, når ultraliberale PBS bruker uttrykket “personer som oppholder seg ulovlig i landet” og ikke “udokumenterte migranter”, vet man at det dreier seg om en gammel artikkel.
Og nettopp i ordet “udokumentert” ligger utfordringen for de progressive kreftene i Det demokratiske partiet og deler av den administrative staten, altså migrasjonskomplekset, som ønsker nasjonale grenser utvisket. Dette komplekset har i årevis pådrevet strømmen av illegale migranter med offentlige midler.
Hordene som kommer flytende over grensa i sør trenger tilgang til offisielle papirer med offisielle SSID-personnumre.
Derfor er det påtrengende spørsmålet: Var overfloden av utdaterte personnumre forsettlig, for å gi NGO-svermen som jobber for migrasjonskomplekset tusenvis av adgangskort til jobbmarkedet, som de enkelt kunne overrekke til illegale migranter?
Personnumre – et politisk våpen?
Spørsmålene ender ikke der. Personnumrene kan også misbrukes på andre politisk opportune måter.
For eksempel har Demokratene en lang og skammelig historie med bruk av illegale migranter som stemmekveg. Med et gyldig personnummer kan enhver registrere seg for å stemme.
Hvor åpenlyse er Demokratene om sitt ønske om at enhver med en puls – uansett statsborgerskap – skal kunne stemme i presidentvalg?
I en kongresshøring i forbindelse med John Lewis Voting Rights Act i 2022 nektet hvert eneste demokratiske vitne å svare på spørsmålet om illegale innvandrere skulle ha lov til å stemme i føderale valg.
Vi har ikke en mening om hvorvidt ikke-statsborgere bør stemme i føderale valg.
(Svar fra samtlige tre vitner.)
Lovforslaget fra 2022 søkte å føderalisere alle valg ved å gi det amerikanske justisdepartementet i Washington rett til å beordre delstatene til å la personer stemme uten legitimasjon eller bevis for statsborgerskap.
I California, en delstat styrt av Demokrater i tiår – og hvor Kamala Harris presiderte over lovgivning i syv år – er det ulovlig å spørre etter legitimasjon ved stemmegivning.
Underhuset vedtok John Lewis-loven med stemmer fra hver eneste demokratiske lovgiver (221), men den ble nedstemt i Senatet og til slutt forkastet av Kongressen.
Elitebyråkratenes “trauma”
I etterkant av avsløringene om mislighetene ved SSA har mediene valgt å fokusere på om Elon & Doge bør ha adgang til sensitive SSA-data, men også motet og lidelsene til SSA-byråsjef Michelle King.
Veteranembetsperson Michelle King velger å fratre etter 30 års innsats i protest mot Elons forlangende om ‘sensitive data’.
Dette er refrenget som repeteres og repeteres i systemmediene.
Da Trump ble spurt om denne “fratredelsen” ved en pressekonferanse på Mar-a-Lago den 18., kommenterte han lakonisk:
“Fratredelse høres bedre ut enn oppsigelse – right?”
De fremmøtte journalistenes ansiktsuttrykk mens Trump leste opp detaljene om de feilaktige listene fortalte alt om hvor interesserte de egentlig er i forfallet i sitt eget vanstyrte land – for ikke å snakke om muligheten for at de ukorrekte listene er del av dyp politisk korrupsjon.
Heller ikke i Aftenposten har man funnet plass til å nevne at personregisteret i verdens angivelig mektigste stat er i dårligere stand enn kundedatabasen hos en ti-kroners butikk.
I stedet skriver USA-korrespondent Kjetil Hanssen i dag, den 19. februar:
Musk har fått sviende kritikk rettet mot seg de siste ukene. Det har vært protester i gatene, og folk har ropt slagord mot ham.
Når det gjelder protestene, har Aftenposten til og med plass til et bilde av vel 25 demonstranter i Denver med akseptabelt tamme plakater for sine norske lesere.
Mer imponerende ser demonstrasjonen mot Doge ut på en YouTube-video fra Austin, Texas. Der får man et langt bedre innblikk i hvilken type mennesker som deltar på anti-Trump og anti-Elon-protestene som Aftenposten ønsker å spille opp.
“Resist Fascism,” “End Fascism,” og “FELON, FELON, FELON” kan leses mellom et hundretall mennesker med pride-flagg-kapper og lyseblått hår.
I andre deler av protestvideoen florerer Palestina-flaggene. Ikke akkurat Aftenpostens demografi.
Hvis Aftenposten er “The Halfwit Herald” for globalister, er The Atlantic, eid av fru Steve Jobs, “The Cortex Chronicle” for de samme.
Her skriver fast journalist Anne Applebaum, tidligere Washington Post-redaktør og styremedlem i den CIA-forbundne National Endowment for Democracy, at Doge og Trump driver med “regimeskifte” – og uttrykker dyp bekymring for embetsverkets pågående “trauma”.
“Hugo Chávez sparket 19 000 byråkrater,” skriver Applebaum i et desperat forsøk på å tegne en parallell mellom Trump, Doge og en kjent diktator.
Bortsett fra Chávez, faktum er at denne gangen har Anne Applebaum halvveis rett – “regimeskifte” er den riktige linsen å bruke på lynforandringene vi ser utspille seg.
Men det er ikke folket som utsettes for regimeskifte.
Det vi er vitne til, er at den administrative staten, som har karret til seg en umåtelig mengde makt, endelig blir satt på plass.
Folket og deres representanter – Trump, Elon og The Dodge Wonder Boys – er tilbake bak rattet, nettopp der hvor de i et demokrati bør være.
Og hvis det forårsaker “trauma” blant Washingtons elitebyråkrater, Applebaum, er det helt sikkert noe den gjennomsnittlige amerikaneren kan leve med.
Vi har nemlig å gjøre med et land hvor trauma er i god forsyning.