Nyheter/ USAID: Utømmelig kilde for DEI-midler
DEI dreier seg ikke om respekt for individuell identitet, men om radikal kulturell transformasjon. Betalt for av amerikanske skattebetalere.
USAID, som ble stengt av president Trump den 3. februar, har fungert som et sort fond for det amerikanske utenriksetablissementets prioriteringer siden 1980-årene. Siden Barack Obama ble president i 2008, har et av prioriteringsområdene vært såkalt D.E.I. (Diversity, Equity, Inclusion). DEI er et kulturmarxistisk verktøy for destruksjon av vestlig kultur og verdier, med røtter som går tilbake til Sovjetunionen.
DEIs marxistiske røtter
DEI er den praktiske manifestasjonen av Critical Theory, et kulturmarxistisk rammeverk med en opprinnelse som går helt tilbake til den italienske kommunistiske teoretikeren Antonio Gramscis lange marsj gjennom institusjonene fra 1930-tallet, samt Frankfurt-skolens berusende blanding av Marx og Freud i årene etter andre verdenskrig. Det er Marx’ tidlige skrifter som inspirerer kulturmarxistene, ikke de økonomiske fabuleringene som kom senere.
Jeg taler om en nådeløs kritikk av den eksisterende orden.
Skrev Marx i 1848.1
I nyere tid assosieres Critical Theory med navn som professor Derrick Bell, en av Barack Hussein Obamas lærere ved Harvard på begynnelsen av 1990-tallet. Siden den gang har teorien beveget seg fra periferien i et venstreradikalt akademisk miljø til sentrum av offentligheten – i styrerom, medier, underholdning samt helse- og utdanningsinstitusjoner.
DEIs utbredelse
DEI sprer seg ved utspekulert bruk av "undertrykker" - "undertrykt"-dikotomien, skyldfølelse og skam for å manipulere "undertrykkerne" til taushet, samt en "interseksjonalitetsteori" angående kvoter, for å plassere de "undertrykte" i fordelaktige posisjoner.
I denne prosessen blir respekt for individuelle rettigheter, kvalifikasjoner, kompetanse og likhet for loven skyllet ned i toalettet. Dette er hele poenget: Vestlige verdier med røtter i Athen og Jerusalem skal erstattes med marxistiske ideologiske konstruksjoner. For øvrig har marxister alltid sett seg selv som internasjonalister – eller globalister, om man vil. Det har aldri vært rom for suverene nasjoner i marxistisk ideologi, verken gammel eller ny. "Kamerater" kommer uten egne faner og samler seg under ett rødt flagg.
DEI er derfor best forstått som et sivilisatorisk oppløsningsmiddel, med hensikt på å bane vei for et nytt hyper-globalt samfunn med et kulturmarxistisk fundament.
Å være LGBT i Karibia
- $1,5 millioner til å prioritere DEI i Serbias arbeidsmiljø.
- $70 000 til oppsetting av en DEI-musikal i Irland.
- $47 000 til oppføring av en transkjønnet opera i Colombia.
- $37 000 til produksjon av et transkjønnet tegneseriehefte i Peru.
Disse er bare noen av DEI-prosjektene DOGE-teamet fant da de åpnet arkivene i USAID-bygningen forrige uke.
Normalt taler Det hvite hus’ talsperson Karoline Levitt på vegne av president Trump, men da hun leste opp listen over prosjekter og konkluderte: _"Som amerikansk skattebetaler ønsker jeg ikke å se mine skattepenger gå til denne dritten."_ uttrykte hun bare det hele det amerikanske folket tenkte.
Vel er det dritt, men ondskapen bør heller ikke oversees eller bagatelliseres. Målet med musikaler, operaer, tegneserier og arbeidsmiljøtiltak er å endre folks natur og mentalitet. Dette er sosial ingeniørkunst.
Prosjektet "Å være LGBT i Karibia", som har mottatt $3,3 millioner fra USAID siden oppstarten i 2017, illustrerer nettopp dette aspektet.
Pengene har blant annet blitt brukt til å arrangere opplæringskurs om sosialt kjønn (dvs. transundervisning) for psykologer, slik at de raskt kan gå i arbeid for å "styrke LGBTQI+-fellesskapet" med "kjønnsbekreftende terapi".
For jamaicanske journalister ble det skrevet en LGBTQI+-definisjonsmanual som "forklarer bruken av visse ord" som kan føre til "stereotyp rapportering" og foreslår alternativer. "Homoseksuell" er et av ordene som ikke skal brukes.
En venezuelansk organisasjon postet for seks dager siden en YouTube-video, hvor de forklarer at de har utviklet et "fobi-målestokk"-verktøy til bruk for ulike serviceyrker. Formodentlig slik at de kan vurdere graden av sine egne fordommer mot seksuelle minoriteter og forbedre sin adferd.
Det burde være åpenbart at psykologer, journalister og servicepersonell blir indoktrinert i DEI-ideologien, fordi deres menneskelige berøringsflate er bred, og at opplæringen dermed har en forsterkende effekt langt utover kursdeltakerne selv.
En vanskelig forklaring
Når historien om det 21. århundre en dag blir skrevet, vil kapitlet om DEI-ideologien, med spesielt fokus på flytende kjønnsbegreper, bli et skjelsettende kapittel.
Historikere vil ha vanskeligheter med å forklare hvordan det vestlige utenriksetablissementet valgte å finansiere transoperaer i Colombia, hvordan en offentlig GoFundMe-side hadde 30 000 annonser fra unge amerikanske kvinner som søkte penger til kirurgiske inngrep som del av "kjønnsbekreftende behandling" for å fjerne brystene sine, eller hvordan et av de mest anerkjente medisinske tidsskriftene, New England Journal of Medicine, kunne publisere en artikkel hvor forfatterne hevdet at "kjønn tildeles ved fødselen" og at biologisk kjønn "ikke har klinisk betydning".
I historikernes forklaring vil det hete at på et visst tidspunkt vendte den vestlige eliten seg bort fra sine røtter og verdier og startet et kulturmarxistisk felttog mot sin egen befolkning. Å gjøre dette kapitlet forståelig blir ingen enkel oppgave.
Mens vi venter på de offisielle historiebøkene, må vi for vårt eget beste innse at LGBTQI+ aldri var en spontan og selvstyrt bevegelse – det var et oppsatt pejlemærke mot teknokratisk hyper-globalisme.
Sitert i Waller, J. Michael. Big Intel: How the CIA and FBI Went from Cold War Heroes to Deep State Villains (p. 52). Skyhorse Publishing. Kindle Edition.