Leve Bulgaria!
Bulgaria og resten av Øst-Europa har siden 2022 hatt negativ overdødelighet, akkurat slik ekspertene forutså før pandemien – i Vest-Europa er utviklingen derimot en helt annen.
Ekspertene ryster på hodet
De vitenskapelige ekspertene var nådeløse i sin fordømmelse av det de oppfattet som en uansvarlig og lettsindig holdning i Bulgaria og resten av Øst-Europa under Covid-19-krisen. Etter å ha innført strenge tiltak i mars 2020 – på et tidspunkt da infeksjonsdødeligheten ble antatt å ligge på alarmerende 1,15 % – valgte de politiske lederne å åpne samfunnet allerede tidlig på sommeren. Dette etter at det ble klart at den reelle dødeligheten for aldersgruppen 0–59 år var dramatisk lavere: bare 0,038 %.
Denne beslutningen, som møtte bred støtte i befolkningen, utløste raseri blant Covid Zero-entusiaster i både akademia og medier. Da de samme lederne senere inntok en sindig og nøktern holdning til massevaksinering, ble kritikken direkte nådeløs.
En bulgarsk professor ved Stanford University uttalte blant annet at Bulgarias «tolerante» linje overfor viruset
«betyr at landet har sunket ned til et epidemiologisk nivå på linje med den tredje verden». Det som kreves, mente han, er en «kinesisk tilnærming», med «tett grensekontroll, beinharde nedstengninger og systematisk smittesporing».
I en usedvanlig fordømmende artikkel med tittelen East Central Europe in the Covid-19 Crisis, utgitt av Universitetet i Wien, hevdes det:
«Generelt er populistiske regjeringer lite tilbøyelige til å gjennomføre upopulære og langsiktige tiltak, og deres anti-elitistiske holdning gjør dem dessuten mer tilbøyelige til å være vitenskapsfiendtlige.»
Forfatterne har utvilsomt et poeng. Mange øst-europeiske statsledere var, med rette, lydhøre overfor folkemeningen – en politisk stil som av kritikere gjerne omtales som populisme. Og ja, disse landene kom dårlig ut av de første to årene av pandemien.
I grafen under over Covid-dødsfall i Bulgaria 2019–2024 er Covid-År Null vist i blått. Her ser vi en bratt kurve i november som flater ut i desember. Covid-År Én, i gult, viser to topper: én i mars, og én som skyter i været i september og kulminerer i november. I Covid-År Tre, farget lilla, observerer vi forhøyet dødelighet fra januar til slutten av mars. Det er disse fire toppene det vitenskapelige etablissementet peker på når de refser Øst-Europa og Bulgaria.
Men skal man forstå disse tallene, må man holde hodet kaldt og regne inn to helt avgjørende faktorer: alder og helsetilstand. Bulgaria har nemlig Europas nest eldste befolkning, bare slått av Italia. Etter tiår med massiv utvandring, har landet nå en gjennomsnittsalder på hele 47 år. Og som kjent er alder den viktigste risikofaktoren ved Covid-19: Mens infeksjonsdødeligheten (IFR) for aldersgruppen 0–59 er 0,038 %, ligger den på 0,5 % for gruppen 60–69 år – altså mer enn ti ganger høyere.
Det stopper ikke der. Den aldrende bulgarske befolkningen er dessuten i generelt dårlig helse. Forekomsten av røyking, fedme og hjerte- og karsykdommer er blant de høyeste i Europa. Disse samsykelighetene er de samme som medfører forhøyet risiko for alvorlig sykdom og død ved Covid-19.
Det er derfor rimelig å slå fast at Bulgaria sto overfor en perfekt storm – uansett hvilke tiltak de måtte ha iverksatt.
Resultatet er uavklart
I Øst-Europa var det populistiske politikere som, etter den første panikkbølgen, besluttet at samfunnene i stor grad skulle holdes åpne, og overlot til befolkningen selv å avgjøre hvordan de ville forholde seg til sosial kontakt og smittevern. Den samme frihetstanken gjorde seg gjeldende også for medisinske intervensjoner. Borgerne ble selv gitt valget om de ønsket å ta den såkalte Covid-19-vaksinen eller ikke. Uten medias konstante trommevirvel av propaganda og reelle vaksinetvangstiltak—som krav om vaksinasjon for jobb eller skolegang—ble vaksinasjonsraten i Bulgaria værende på et lavt nivå. Kun rundt 30 % av befolkningen tok to doser, noe som var omtrent 50 % lavere enn i Vest-Europa, hvor vaksinasjonsgraden lå på omkring 80 %. Kun 15 % tok en tredje dose.
Vest-Europa fulgte lojalt WHO og Covid Zero-fanatikernes rigide oppskrift, med ett hederlig unntak: Sverige. Der ble pandemiresponsen koordinert av faglig uavhengige epidemiologer, primært statsepidemiolog Anders Tegnell og hans forgjenger Johan Giesecke. Disse valgte konsekvent å holde seg til det som før Covid-År Null var ansett som gullstandarden innen epidemiologi: Under ingen omstendigheter skal samfunnet stenges ned under en pandemi. Disse to faglig erfarne epidemiologene, bundet sammen i et mentorforhold, stod standhaftig imot det aggressive presset fra Covid Zero-hylekoret i Sverige.
På grunn av sin konsekvente og uavhengige holdning ble Tegnell stadig oppsøkt av Covid Zero-tilhengernes medier. Hver gang han ble presset til å erklære Sveriges strategi som suksess eller fiasko, var budskapet hans klart og konsekvent: Dommen kan ikke felles nå.
«Pandemien er ikke over. En endelig vurdering av hva som har fungert godt og hva som eventuelt har vært feilgrep, ligger fremdeles foran oss,»
understreket Tegnell. Han insisterte på at det ville ta år—flere år—før en endelig fasit kunne trekkes.
Fremtrekningseffekten
Vi befinner oss nå i midten av juli 2025 – i det sjette året etter Covid-19-pandemiens utbrudd. Dermed er tiden moden for å trekke enkelte konklusjoner. Én slik konklusjon er at ekspertene som allerede tidlig i 2020 forutså en såkalt fremtrekningseffekt, fikk rett. Prinsippet er enkelt: eldre og helsemessig utsatte individer dør tidligere enn de ellers ville ha gjort på grunn av viruset, men som en direkte konsekvens går overdødeligheten deretter ned og blir negativ, fordi færre mennesker dør i tiden etter pandemien enn normalt.
Denne fremtrekningseffekten kan observeres svart på hvitt i grafen nedenfor for årene 2023 (orange) og 2024 (rødt). Overdødeligheten ligger her konsekvent under nivåene fra referanseåret 2019 i grønn farve.
Det som imidlertid er rystende, er at fremtrekningseffekten kun gjør seg gjeldende i Bulgaria og enkelte andre østeuropeiske land med lav vaksinasjonsrate. I kontrast til dette har alle land med høy vaksinasjonsdekning fått en vedvarende overdødelighet.
Grafen under viser situasjonen i Storbritannia, hvor overdødeligheten siden 2022 svinger mellom ytterpunktene 0 % og 20 %, med et gjennomsnitt som heller tydelig nærmer seg den høyeste enden av de ytterpunktene.
I Norge er trenden dessverre identisk.
Som det tydelig framgår, har Bulgaria hatt negativ overdødelighet siden 2022. Den gjenværende befolkningen er, som spådd, yngre og helsemessig sterkere enn før pandemien, og dør derfor i mindre grad enn tidligere – nøyaktig slik ekspertene forutså. At overdødeligheten i gjennomvaksinerte vestlige land ville bli et vedvarende fenomen, var det ingen som hadde forutsett.
Leve Bulgaria!
Som tidligere understreket var den rådende vitenskapelige oppfatningen før Covid-19 at nedstenginger hadde uakseptabelt høye negative konsekvenser. En annen allment akseptert vitenskapelig oppfatning før Covid-19 var at det ikke var mulig å vaksinere effektivt mot coronavirus. Årsaken er enkel: denne klassen virus muterer for raskt til at en vaksine kan utvikles, testes og distribueres i tide. Prosessen tar simpelthen for lang tid – virusets genetiske fotavtrykk ville være helt annerledes når vaksinen endelig var klar, og derfor ineffektiv.
Likevel satset WHO-ekspertene, USAs CDC og Covid Zero-fanatikerne alt de hadde nettopp på en coronavirus-vaksine. Grafene over pandemiens utvikling forteller nå en entydig historie om at denne satsingen var en fiasko. Men i stedet for en kritisk etterforskning av denne katastrofale feilvurderingen, er alt vi hører fra «Vitenskapen» og ekspertene en øredøvende stillhet. Det samme gjelder politikerne – som i siste instans bærer ansvaret – og ikke minst Covid-19-vaksine-klakørene i mediene.
På nettet, derimot, lever ekkoet av fordømmelsene mot østeuropeerne under Covid-19 fortsatt.
En av Bulgarias mest beundrede diktere, Nikolay Haytov, blir ofte sitert slik:
«Selv hvis de hugger hodet av meg, vil jeg fortsatt rope: Leve Bulgaria!»
Etter Covid-19-krisen kan man bare nikke anerkjennende til denne holdningen fra en mann som kanskje kunne miste hodet – men aldri munn og mening.
Leve Bulgaria! Der fulgte de vitenskapen slik den var før Covid-År Null.
Leve Bulgaria! Der hadde de politikere som lyttet til befolkningen.
I dag er det selvfølgelig ingen som blir bokstavelig halshugget, slik Haytov fryktet. I stedet blir man sensurert og utestengt fra mediene – de samme mediene som nå eies av presis de samme finanskartellene som tjente styrtende på pandemien fordi de eide aksjeposter i Pfizer, Moderna og BioNTech.
Ed Dowd, tidligere finansforvalter i BlackRock, er én av dem som har fått den virtuelle giljotinen av mediene, utestengt fra den offentlige samtalen. Dowd og teamet hans har beregnet at Covid-19-vaksinene kan ha bidratt til å ta livet av millioner globalt, og 300,000 i USA, bare mellom 2021 og 2022. Arbeidsudyktighet er skarpt opp: 1.36 millioner ekstra udyktige er tallet der, for Covid-År En og To.
Disse tallene vil du aldri høre nevnt i mediene eid av Schibsted. I Akersgata 55 lyder fremdeles kampropet skingrende:
Leve ekspertene!
De har tydeligvis ikke lagt merke til at mengden mennesker som følger etter dem under fanen for eksperttilbedelse har krympet betydelig – bokstavelig talt.