Integrasjon er et fatamorgana
Derfor tredobler Dansk Folkeparti sin representasjon: remigrasjon.
Remigration er en idé hvis tid er kommet.
Valget i Danmark på onsdag viste det klart og tydelig. Partiet som helhjertet gikk inn for denne politikken, mer enn tredoblet oppslutningen sin sammenlignet med 2022. Det dreier seg selvsagt om Dansk Folkeparti, med Morten Messerschmidt i spissen. Han ble selv valgets største stemmesluger, med 50.819 personlige stemmer i København valgkrets, opp fra 6.722.
Ingen bør være forbauset over at det igjen er danskene som viser vei i migrasjonsspørsmålet. Den stramme linjen overfor multikulti-kulten ble innledet av Pia Kjærsgaard allerede i 1995, da hun stiftet Dansk Folkeparti. Messerschmidt tok over stafettpinnen i 2022, og har, i det som bare kan beskrives som en særdeles velutført valgkamp, løftet partiet opp blant de fire partiene som nå kjemper om andreplassen med rundt 10 prosent.
For sosialdemokratene ble valget derimot en ydmykelse. De endte med sitt svakeste resultat siden 1901: bare 21,9 prosent av de avgitte stemmene.
Det burde heller ikke overraske noen. Til tross for at 52 prosent av danskene ser innvandring som en alvorlig trussel mot dansk kultur, har sosialdemokratenes leder, Mette Frederiksen, stått i spissen for en økning i islamsk innvandring på 125 prosent siden hun kom til makten i 2019.
Det er 40.000 islamske utlendinger totalt.
Det er opplagt at Messerschmidts enkle og helt rimelige krav har truffet en nerve hos danske borgere som er lei av utenomsnakk, ansvarsfraskrivelse og politikere som sleper føttene etter seg. Dansk Folkepartis parole — skal vi gjøre noe ved det? — ledsaget av den konkrete listen under, var musikk i ørene på folk som har fått mer enn nok av mangfoldsstaten.
Dansk Folkeparti vil:
Opprette et hjemreiseministerium, slik at remigration kan organiseres systematisk og gjøre det mulig å hjemsende:
kriminelle uten dansk statsborgerskap, dem som ikke forsørger seg selv, og alle flyktninger når det er fred i hjemlandet.
Asylsøkere skal avvises ved grensen.
Innvandringen fra muslimske land skal stanses.
Alle tildelte statsborgerskap fra de siste 20 årene skal etterprøves.
Muslimske særkrav skal avvises — kontant. Det dreier seg om forbud mot remitter, bønnekall, halalprodukter og utenlandsk finansiering av religiøse foreninger, stenging av muslimske friskoler, samt nei til islamsk hodeplagg i offentlige institusjoner.
Ikke særskilt rettet mot muslimske innvandrere er kravet om at kriminelle handlinger begått av mennesker uten statsborgerskap skal medføre hjemsendelse. Men som Gud og hvermann vet, er denne gruppen overrepresentert i de mest skamfulle statistikkene.
Vedrørende en nylig kriminell sak som kom opp rett før valget, ordla Messerschmidt seg slik:
«Dette er Ahmed Omar Muhammed. For 15 år siden voldtok han en 10 år gammel jente, men han kom ikke ut av Danmark. Mette Frederiksen sørget for det. Nå er han siktet for drap på en 77 år gammel mann, og han kommer fortsatt ikke ut av Danmark. Det er forskjellen på om Mette Frederiksen har styr på det i politikken, eller meg og de borgerlige. Vi skal ha de kriminelle ut.»
Messerschmidts frimodighet tåles dårlig av dydsposørene. På lederplass vrir for eksempel Jyllands-Posten hendene i bekymring over at Messerschmidt nå kan få «fri bane til å rase av sted med sine uhyrlige forslag». Dansk Folkepartis politikk skal være basert på «fantasi», og debatten må i stedet føres «på et saklig og opplyst grunnlag», heter det autoritært i en artikkel som for øvrig er kjemisk fri for både motargumenter og ethvert forsvar for mangfoldsstaten.
Jeg har en mistanke om at denne formen for hønemor-resonnement ikke lenger vil klare å holde multikulti-demningen fra å briste: vi har alle vært åstedsvitner til at integration er et fatamorgana.
For intet er mer maktfullt enn en idé hvis tid er kommet.
Bare ras i vei, Morten.
Abonner for flere artikler som tar bladet fra munnen om immigrasjon rett i innboksen.