Hvorfor importerer Europa koranbrennere når vi er fullt lagerført?

Salwan Momika saken viser at asylretten må tilbake til sine røtter.

Professional koranbrenner og koran-in-bacon aficionado Salwan Momika ble drept onsdag, mens han var hjemme på kjøkkenet og i full sving med en TikTok-livestream på arabisk til sine 160 000 følgere. Noen av Allahs disipler bestemte seg visst for å cashe inn på dusøren Momika hadde på hodet, selv om detaljene fortsatt er uklare.

“Skremmende” og “dypt tragisk,” sier Vebjørn Selbekk om hendelsen. Jeg har en annen reaksjon: Hvorfor importerer vi koranbrennere når vi allerede har våre egne, høyt kvalifiserte eksperter på området? Rasmus Paludan og Lars Thorsen er de første som faller meg inn. Trenger vi egentlig flere?

Forstå meg rett: Jeg er 100 % for at enhver europeer som ønsker å bruke en skjærebrenner på Koranen for å uttrykke sin vel inderlig følte mening, skal få lov til å utøve sitt håndverk. Likevel, la oss være ærlige – dette er en nisjebeskjeftigelse. Etter min mening er det fullstendig unødvendig å gi asyl til enhver person fra Dar al-Islam som påberoper seg å være forfulgt fordi han/hun ikke går i takt med de mange påbudene Allah og hans Profet forlanger fulgt til punkt og prikke – ellers!

Momika, som innvandret til Sverige fra Irak i 2021, skal på 2010-tallet ha vært “aktiv i en paramilitær gruppe støttet av Iran”. I 2024 fikk han fornyet oppholdstillatelse i Sverige fordi Migrationsverket vurderte at han risikerte tortur og umenneskelig behandling dersom han ble sendt tilbake.

Momika skrev selv i Aftonbladet:

“Kanskje er jeg den eneste riktige flyktningen i Sverige eller Europa som virkelig trenger støtte.”

Altså, en Irakisk paramilitærgruppe-medlem som meldte seg frivillig til å kjempe for rivalen Iran, og som man nå ønsker å ha et lite kvast ord med. Og som øyeblikkelig kaster alle andre asylsøkere under bussen. Hm. Høres ut som en hederskar.

Her er tingen: Hvis en person ikke passer inn i sitt eget samfunn, har Europa da ansvar for ham? Absolutt ikke. Slik jeg ser det, har han to alternativer:

1. Suck it up – tilpass deg eller lev med det.

2. Lag en plakat, samle støtte og kjemp for forandring.

Dette raker oss en papand.

Asylretten må snarest tilbake til sine røtter, hvor den var forbeholdt opposisjonstenkere og kunstnere av høyt kaliber. Det at du kan surre baconbiter rundt en Koran, eller røyke sigar mens du setter en eller flere sura seksjoner i flammer, er simpelthen ikke grunnlag for asyl.

Momika-saken er best forstått som en avart av et mer generelt problem skapt av vestlig asylpolitikk. Vi europeere har nå historiske erkefiender som lever side om side i våre byer, hvor den ene eller begge partene ofte er høyst voldsberedte.

Etiopiere og somaliere, kurdere og tyrkere, arabere og… ja, alle andre – dette er bare noen eksempler på hvordan asylsystemet har importert historiske konflikter.

Vi publikum har hatt begeret fullt med regulære gatekamper mellom etniske grupper eller mellom bitre politiske motstandere, eller som i dette tilfellet, dusørjakt på apostater i svenske forsteder.

“Her må det bli en oppvask i Sverige,” sier Vebjørn Selbekk kraftløst til Subjekt. Han mener også at det er “uforståelig” at politiet ikke passet bedre på.

Hvordan da? Statsbetalt livvakt for koran-in-bacon pakkemannen? Kanskje Vebjørn ikke har fulgt med, men jeg har på følelsen at det svenske politiet har hendene fulle om dagen.

Det eneste uforståelige i Momika-saken er hvorfor han fikk asyl – når vi allerede er så godt forsynt med skjærebrenner-artister selv.