Reality-programmet ¨Volod-Z¨ Del-1: Kameleon

Ukraina er i ferd med å tape krigen. Time Magazine gir oss et ufiltrert blikk bak kulissene i Zelensky-land.

(Redigert for klarhet)

Times’ seniorkorrespondent Simon Shuster

For første gang har et ledende nyhetsmedium i Vesten latt en journalist få lov til å fortelle bruddstykker av sannheten om situasjonen på bakken i Ukraina. Denne månedens Time Magazine cover-story er virkelig bemerkelsesverdig lesning.

Artikkelforfatteren er verken skånsom eller beskjeden. Han har like godt plassert artikkelens ubekvemme slutning på det signalrøde magasin-coveret, med massivt store bokstaver, i form av et Zelensky-sitat: “Nobody believes in victory like I do, NOBODY.”

Simon Shuster er mannen bak reportasjen, og han er uten tvil den rette mannen på riktig sted. Shuster snakker flytende russisk og ukrainsk (foreldrene emigrerte fra Russland til USA da han var barn), har rapportert i syv år fra Moskva for Reuters og Associated Press, og – helt avgjørende – har tilbrakt mye av sin tid siden krigsutbruddet i Ukraina med usett tilgang til landets politiske ledersjikt, inkludert Volodymyr Zelensky.

Bildet han tegner, er av en Zelensky som er sint, sliten, isolert, og som ikke lenger er i besittelse av den personlige utstrålingen som tidligere overbeviste både politikere og publikum. På knappe ett år har Times’ behandling av Zelensky gjort en 180-graders vending.

Da Zelensky i desember 2022 ble kåret til Time Magazines “Person of the Year”, skrev tidsskriftet entusiastisk om hans eksemplariske mot. Først ved å bli igjen i Kiev etter invasjonen den 24. februar, og senere gjennom sin tilstedeværelse ved risikable frontlinjeinspeksjoner. “Zelenskys suksess som krigsleder har basert seg på at mot er smittsomt,” skrev Times’ utsendte medarbeider den gang. Artikkelforfatterens navn: Simon Shuster.

Winston Zelenskyj

Den gangen var det gjenklang av lignende synspunkter i andre medier. I The Atlantic Monthly, de amerikanske liberale eliters go-to-magasin, skrev medarbeidende skribent og professor ved Johns Hopkins University’s School of Advanced International Studies, Eliot A. Cohen, i oktober 2022 at “Volodymyr Zelensky [er] den mest inspirerende vestlige krigsleder siden Churchill,” ikke minst fordi han “kjenner språkets makt.” Sammenligningen med Churchill ble raskt plukket opp av maktas lydige tjenere i nyhetsavdelingene.

Her er det betimelig å minne om at Churchill, i tillegg til å være avgjørende for å holde Hitler ute av Storbritannia i 1940 – og dermed muliggjøre redningen av kontinentet fire år senere – vant Nobelprisen i litteratur i 1953 for sin “beherskelse av historisk og biografisk beskrivelse, så vel som for på strålende vis å forsvare opphøyede menneskelige verdier.” Churchill produserte tusenvis av sider med omhyggelig researchede historiske fakta, i tillegg til utallige bøker om politiske temaer. Ikke minst er han kjent for sine ofte siterte radiotaler som inspirerte det britiske folk til å reise seg i indignasjon mot Hitler. Eller som Churchill selv uttrykte det: “Det var nasjonen som hadde løvehjertet, jeg var bare den som ble kalt til å gi brølet.”

Ifølge Cohen er Volod-Zs litterære topprestasjon svaret han ga da president Biden spurte om han trengte evakuering: “I need ammo, not a ride.” Atlantics utsendte medarbeider kaller det “en frase som vil gå inn i historien.”

Deretter løftes Zelenskys “fremragende eksempler på lidenskapelig og overbevisende tale” i det engelske parlamentet og tyske Bundestag frem som bevis på at vi har å gjøre med en ny Winston.

I kjølvannet av så mye oppblåst retorikk er det verdt å spørre: Blir vi bundet noe på ermet her? Og: Hva er den beste mentale rammen for å kontemplere fenomenet Zelensky?

Hva er mest plausibelt: At en tidligere skuespiller, danser og komiker er “vår tids Churchill,” som invasjonssjef George W. Bush uttrykte det, eller at skuespilleren Volod-Z har blitt tildelt rollen som Churchill i et bisart realityprogram som ikke bare vises på TV, men som også, skjebnesvangert, utfolder seg med reelle blodsutgytelser på flatlandet mellom Øst-Europa og Russland – på stedet som under andre verdenskrig ble gitt navnet “Bloodlands”?

Hollywoods A-listere valfarter i hvert fall til Kiev. Sean Penn, Jessica Chastain og Ben Stiller har vært på besøk, og førstnevnte overleverte til og med sin Oscar-statuett til Volod i 2022.

Til og med motemagasinet Vogue tok turen innom og gjennomførte en fotoshoot med Volod og kona. Kognitiv dissonans ble opphav til enkelte sardoniske tweets.

Zelig Zelenskyj

Cohens nevnte taler til vestlige folkeforsamlinger underbygger at den mest passende mentale rammen for å forstå fenomenet Volod-Z, er at vi har å gjøre med en skuespiller. Opptredenene fremsto som nøye koreografert teater, skreddersydd for å appellere til ulike publikum hver eneste kveld.

I sin tale til det britiske parlamentet var Zelensky vekselvis Churchill og Shakespeare. Han åpnet talen med å referere til The Blitz og avsluttet med de ikoniske ordene:

Vi vil kjempe i skogene, på åkrene og beitemarkene, langs elvebreddene og i gatene … For det dreier seg om “to be or not to be”. Og svaret er “yes, to be”.

Man er nesten fristet til å omskrive Churchill: “Den stakkars mannen vet ikke hvordan man skal holde en tale, men uheldigvis kan han snakke.”

I talen til Bundestag fremsto Volod plutselig som Ronald Reagan og sentrerte budskapet rundt en virtuell mur som Putin visstnok hadde reist mellom “frihet og ufrihet” i Europa.

“Kanzler Scholz, riv ned denne muren!” formante han Bundeskanzleren, i et ekko av Reagans berømte tale i Berlin.

Ord om murer som adskiller og sperrer kan ofte være følelsesladede og inspirerende, men ærlig talt – det virker best når det handler om en faktisk mur, ikke en som kun eksisterer i hodet på en politisk aktør og hans manusforfatter.

I Norge var Zelensky, en jøde fra et land 2500 kilometer unna, plutselig en kvasi-skandinavisk viking.

Det norske folk! Når vi ser på vår felles vei gjennom historien, har vi alltid møttes i vanskelige tider! Som for tusen år siden, da norske vikinger var på hyppige besøk i Kiev.

Strunt i at Volod her forveksler Norge med Sverige; kongehusene er i det minste forbundet.

Sider av vår felles historie: Elisiv av Kiev … oldemor til Sigurd Jorsalfare.

Og naturligvis måtte han nevne andre verdenskrig:

Ikke rart derfor at det var ukrainerne som frigjorde Finnmark under 2. verdenskrig. Ukrainere frigjorde europeiske land fra nazi-okkupantene … Fedir K, en ukrainer, var den første som rykket inn i det frigjorte Kirkenes.

Nyet, Volod. Det var russiske styrker som frigjorde Kirkenes etter harde kamper.

I Knesset var Zelensky plutselig Golda Meir, statsministeren som ledet Israel under Yom Kippur-krigen da landet ble angrepet av Egypt. Dette var kanskje den enkleste rollen for Volod, som er godt kjent med hvordan man beveger seg rundt på høye hæler. Han lånte like godt Meirs kjente formulering fra 1973:

Vi akter å forbli i live. Våre naboer ønsker å se oss døde. Det er intet rom for kompromiss.

Deretter skrudde han retorikken enda et hakk opp og beskyldte Putin for å planlegge en “endelig løsning” for Ukrainas befolkning, som om gasskamrene allerede sto klare. Endlösung var Hitlers plan for utryddelsen av jødene.

Dette ble for mye for mange israelere, hvor Holocaust-minnene er levende og hellige. “Sammenlikningen med Holocaust er uhyrlig,” uttalte Israels kommunikasjonsminister Yoaz Hendel. Når vi tar i betraktning at det moderne Ukrainas geografiske område var ground zero for Holocaust – der naziregimet fikk betydelig hjelp fra lokalbefolkningen – er Zelenskys lignelse hinsides smakløs.

Bak Black Lives Matter, i den amerikanske kongressen, var Zelensky selvfølgelig Martin Luther King.

Jeg har en drøm. Disse ordene er kjent for alle og enhver av dere. I dag kan jeg si at jeg har et behov. Jeg må beskytte vårt luftrom.

Ikke akkurat MLK-nivå på manuskriptet han hadde å rutte med.

I etterpåklokskapens lys fremstår talene som ren og skjær demagogi. Enkelte begynte imidlertid allerede i mars 2022 å bli skeptiske til Zelenskys Zelig-aktige kameleonkvaliteter.

---

I “Man of the Year”-artikkelen beskrives hvordan ukrainske myndigheter i 2022 laget et 3D-hologram av Zelensky, slik at presidenten kunne projiseres til deltakerne på ulike konferanser rundt om i Europa.

“Vår tenkning er enkel. Hvis vi faller ut av fokus, er vi i fare,” sa Andrij Yermak, den gang presidentens Chief of Staff, til Simon Shuster om 3D-Zelensky. “Verdens oppmerksomhet virker som et skjold.”

Det høres foruroligende ut som en showrunner for et realityprogram med fallende seertall, som understreker nødvendigheten av kontinuerlig PR for å holde showet gående – og ikke som en uttalelse fra et medlem av ledersjiktet i et land på krigsfot, med alt det innebærer av tapte og ødelagte liv.

Hvor mange liv dreier det seg om, nøyaktig?

Simon Schuster sier “over hundre tusen” ukrainske soldater har mistet livet i sin artikkel. Det er et tall som kan bli vanskelig å rettferdiggjøre i fremtiden. Heldigvis for Volod er han en talentfull skuespiller, utstyrt med en stab av fantasifulle manusforfattere.

---