Et flyvende og blinkende høytidsbudskap

Droneobservasjonene over New Jersey er betydningsfulle også for oss i Skandinavia, fordi det dreier seg om det amerikanske imperiets dype stat.

Dette er ikke noe som ble uttenkt i nattens mulm og mørke…

Dette er noe som gjemmer seg like for øynene på oss…

Det er et hybridfenomen mellom corporate America og den nasjonale etterretningstjenesten…

Alle vet hva militær-industri komplekset er, helt siden Eisenhower nevnte det i sin avskjedstale…

Den dype staten er vår tids største historie…

– Tidligere kongressmedarbeider Mike Lofgren om den dype staten, i et intervju med Bill Moyers i 2014.

Krengende og dreiende juletrær

Så langt forløper julen 2024 i Europa akkurat som normalt: Julelys i gatene, glitrende juletrær på offentlige plasser, barn med forventningsfulle ansikter, festpyntede butikkvinduer, og julemarkeder med all slags salgsboder – fra strikkede votter og luer til vokslys og hjemmelaget syltetøy.

Apropos julemarkeder: I Tyskland har vi til og med hatt det tradisjonelle motorkjøretøyangrepet fra en berserk asylsøker fra den islamske verden. Angrepet ble som vanlig etterfulgt av statsoverhodets sedvanlige, gravalvorlige løfte om “snarest mulig å finne ut hva som ligger bak.”

På den andre siden av Atlanteren, i USA, har adventstiden imidlertid brakt med seg et nytt fenomen: flyvende juletrær.

I luftrommet over de amerikanske delstatene New Jersey og New York, på østkysten, har innbyggerne i over én måned observert mengder av godt belyste, krengende og dreiende objekter som dukker opp hver dag etter solnedgang, for deretter – som avtalt – å forsvinne ved daggry. Selv om disse objektene sannsynligvis ikke er juletrær, finnes det fortsatt ingen konsensus om hva man egentlig har med å gjøre.

Bekymring

At folk er bekymret, er uomtvistelig. “Jeg synes det er som en invasjon,” sa Lorelai Woodruff, 52. “Jeg føler at vårt privatliv på en måte er invadert.” Lorelai er ikke alene i sin bekymring.

Mange beboere som har sett de flyvende objektene, har sagt at selv om de ikke føler seg redde for sin egen sikkerhet, har opplevelsene gjort dem urolige. “Det er urovekkende når du går ut døren, og dette er det du ser,” sa Kieran Kelly, en 55 år gammel teknologikonsulent fra Morristown, i den nordlige delen av delstaten.

Forklaringene på objektene, som blinker rødt, grønt og hvitt mens de krysser over hustakene, varierer. Noen mener det dreier seg om hobbydroner, andre tror det er UFO-er, mens enkelte spekulerer i at det kan være fiendtlige droner utsendt fra et iransk moderskip, stasjonert et sted i Atlanterhavet.

At det er et reelt fenomen og ikke fantasifullt oppspinn, er det imidlertid ingen tvil om.

Michael Ash, en 45 år gammel advokat bosatt i Westfield, New Jersey, mener alt snakk om de angivelige dronene stort sett har vært proporsjonalt med situasjonen: “Fordi det er et så utbredt fenomen,” sa han.

Om mulig enda merkeligere enn de blinkende nattgjestene, har vært myndighetenes holdning til fenomenet. Føderale tjenestemenn har nøyd seg med lakonisk å konstatere at:

“Det finnes ingen bevis for at observasjonene utgjør en trussel mot offentlig sikkerhet, eller at flertallet av dem faktisk er droner. Mange av observasjonene har vist seg å være bemannede fly som feilaktig har blitt tatt for droner.”

Man kan nesten unnskyldes for å stusse over at USAs regjering og militæretablissement, med et forsvarsbudsjett på én billion dollar, ikke har noe mer håndfast å si om saken. Ingen bryr seg om å gi forklarende kommentarer eller foreta undersøkelser, til tross for utallige fotoer og videoer som underbygger fenomenet.

På en pressekonferanse den 17. desember talte påtroppende president Donald Trump, som vanlig, rett ut av posen:

“Regjeringen vet hva som foregår. Vårt militære vet hvor de tok av fra … De vet hvor de kommer fra, og hvor de gikk. Av en eller annen grunn ønsker de ikke å kommentere. Presidenten (Biden) vet, og militæret vet.”

Det er innlysende at han har rett. USAs østkyst rundt New York er den best overvåkte luftkorridoren i verden. Department of Homeland Security kan telle hvert hår på en spurv i dette luftrommet, hvis de får ordre om det.

Droner

Med mindre man abonnerer på UFO-teorien, eller tror at de turbankledde imamene i Teheran gjør seg klare for en invasjon ved Jersey-kysten, har man etter alt å dømme å gjøre med svermer av amerikanske militærdroner. Vingespennet på noen av objektene blir sagt å være flere meter. Enkelte spekulerer i at de er supplert av droner fra våpenprodusenter, som har fått kontrakter for å delta i flyby-paraden. Kort sagt: Konstellasjonen av generaler, Pentagon-honchoer og våpenindustrien, som Eisenhower i sin avskjedstale kalte militær-industri-komplekset, er ute og lufter sine nyeste kreasjoner. Blant kampdronene finnes det utvilsomt også hobbydroner fra folk som ønsker å score TikTok-poeng midt i all hurlumheien.

Amerikanerne, som ligger milevidt foran europeerne når det gjelder å gjennomskue “smoke and mirrors”-operasjonene til den dype staten, er allerede klar over at juletrærne er militærdroner. Det godtroende europeiske publikum, derimot, er fortsatt i mørket. Ikke minst fordi mange fremdeles setter sin lit til etablissementets underdanige cocktail-servitriser i mainstream-mediene – de hvis jobb er å servere informasjon-spiritus fattig på evidens, men rik på offisielt godkjente narrativer.

Narrativet

Et mønstereksempel på dette er Weekendavisens førstesidereportasje med tittelen “Jul i tusmørkezonen”, publisert 20. desember 2024, om New Jersey-observasjonene. Inntrykket journalist Markus Bernsen ønsker å etterlate hos leserne, er at de samme enfoldige amerikanerne som valgte “Praktisk-talt-Mussolini” som president, nå kanskje ser flyvende tallerkener over hodet.

Den danske avisen, som er en del av Berlingske Media-gruppen – et selskap med hovedsete i Brussel, ikke København – har gitt Washington-korrespondent Bernsen carte blanche til å fabulere fritt om mystiske flyvende objekter som symbol på et større samfunnsmessig forfall i kjølvannet av valget 5. november. Danskene skal få le godt av de dumme cowboyene i julen, i stedet for å bekymre sine små hoder om hva krigsdroner kan implisere. I et land som har sendt ufattelige 2 % av BNP til komikeren i Kiev, er det et imperativ.

På Facebook har Bernsen funnet Vincent, brannmann og medlem av gruppen “New Jersey Drone Spotting”. Han er – ifølge Bernsens virkelighetsoppfatning – en typisk Trump-velger. “Han har trukket en strikkelue ned over brannhjelmen, så bare øyne, nese og overskjegg er synlige,” skriver Bernsen, som om dette sier alt.

“Det er også svært at vide, hvad man egentlig ser. Måske er det bare fly? Amerikanerne er så gode til at fortælle historier, at det er svært ikke at lade sig rive med. Dødens gab udspiller sig på denne kyst. Fra skovene længere inde i landet stammer legenden om Jersey Devil, en bevinget dæmon med klove og fårehoved. Der er en grund til, at langt de fleste af verdens UFO-observationer sker i USA,” skriver Bernsen.

Han antyder også at dronene kan være en villedningsmanøver:

“Dronerne lettede netop, som internetkrigere begyndte at hylde morderen Luigi Mangione, der skød en forsikringsdirektør ned på Manhattan. Måske skulle lysene på himlen forhindre amerikanerne i at se mørket på jorden?”

Faste lesere av Weekendavisen vet at når Markus Bernsen snakker om “mørket på jorden,” handler det som regel om Il Donaldo og alle hans gjerninger. Nå antyder han at dronene er sendt opp i forbindelse med drapet på en helseforsikringsdirektør i Manhattan, som en avledningsmanøver – åpenbart. At de som feiret mordet tilhørte ytre venstre-fløyen av Det demokratiske partiet, har visst gått ham hus forbi. Eller kanskje ikke. Bernsen lykkes uansett med å assosiere Il Duce 2.0 med nok et negativt datapunkt. Mission accomplished.

Deretter deler Bernsen sine egne oppgitte tanker, drøye én måned etter valget:

“Det var lige det, der manglede. Efter et år med en grotesk valgkamp, en kriminel præsidentkandidat, to attentatforsøg og en ny koalition af multimilliardærer og vrisne (sure og irritable) arbejdere, som har lovet at fyre eller fængsle deres politiske modstandere, kan amerikanerne slutte 2024 med en invasion fra det ydre rum. Man forstår ærlig talt godt, hvis de trænger til at drømme sig lidt væk fra det hele.”

Selvfølgelig, i stedet for å gjøre et ærlig forsøk på å forstå et hittil usett fenomen – eller rapportere om konsternasjonen blant folk og myndighetenes ubegripelige nonchalante holdning – blir det hele en gudgitt anledning til å minne om Trumps påståtte kriminalitet og hans “ufordragelige” koalisjonspartnere: multimilliardær Elon Musk og “sure og irritable arbeidere.”

Dog, til syvende og sist kommer Bernsen likevel ikke unna at det er et reelt fenomen. Motvillig lar han denne lille kjensgjerningen slippe inn i teksten for å unngå beskyldninger om å være en total fusker. Selv cocktail-servitrisene i etablissementet har påbud om at 95 % narrativ og svada skal balanseres med 5 % fakta. Ellers kan det utvannede produktet ikke etiketteres som “nyheter.”

“Men nu har et af lysene kurs direkte mod mig. Jeg lægger hovedet tilbage, mens det glider lydløst forbi, så jeg kan se det tydeligt. Det er hvidt, måske gråt. Det ligner et fly. Cylinderformet krop og to vinger. Gule, røde og grønne blinklys. Men det er ikke et fly. Det bevæger sig for langsomt og er for tæt på jorden. Det er heller ikke et rumskib. Det ligner en stor drone i stil med dem, USAs militær bruger til at ombringe fjender i fremmede lande.”

Så mange ord, så lite informasjon. Men her er vi endelig i mål: Bernsen bekrefter motvillig at vi har å gjøre med de samme luftskipene som Julian Assange i 2007 viste at det amerikanske militæret brukte til å drepe ubevæpnede mennesker i Bagdad. Nå styres de over hustakene i New Jersey.

Her er den reviderte og justerte teksten med forbedret tegnsetting, grammatikk, og flyt. Jeg har også bevart den sarkastiske og spissfindige tonen:

Fabrikkert krise

Det viktigste spørsmålet er dette: Hva er den underliggende årsaken til at militær-industri-komplekset driver en flyby-parade i luftrommet over The Garden State?

Øyensynlig har vi å gjøre med en fabrikkert krise.

En fabrikkert krise oppstår når man skaper et problem for å fremprovosere en reaksjon fra offentligheten eller en gruppe, for deretter å tilby en forutbestemt løsning som samsvarer med skaperens mål. Strategien sikter mot å omgå motstand ved å skape en atmosfære der den foreslåtte løsningen fremstår som nødvendig, uunngåelig eller til og med velkommen. Fremgangsmåten er også kjent som en “problem-reaksjon-løsning”-strategi.

Ukraina-krigen har ugjendrivelig bevist at droner er en sentral brikke i all fremtidig krigføring. Overvåkningsdroner, luftskipsdroner med dødelig presise raketter, samt kamikazedroner som styrter mot målet og eksploderer, gjør allerede livet til et helvete for soldatene på begge sider i Donbas, Luhansk og Kharkiv. Det er ikke urimelig å anta at dypstatsaktører forbereder seg på noe Joe Publikum ikke trenger å bli informert om.

Alejandro Mayorkas, Department of Homeland Security

For å se strategien i aksjon, lytt til Department of Homeland Security-sjef Alejandro Mayorkas i et intervju med George Stephanopoulos, tidligere kommunikasjonsstrateg for president Bill Clinton og nå – akkurat som Bernsen – en cocktail-servitør i mainstream-mediene:

“Det er ingen tvil om at droner blir sett … Men slapp av, vi tar oss av saken.”

“Det kritiske nå, som vi har sagt i årevis, er at vi trenger ytterligere fullmakter fra Kongressen for å håndtere dronesituasjonen. Våre nåværende fullmakter er begrenset.”

Det Mayorkas legger på bordet foran Stephanopoulos og seerne, er to av de tre leddene i en fabrikkert krise:

• Problem: Invasjon av en dronehær.

• Reaksjon: Frykt.

• Løsning: Utvidede fullmakter for DHS til blant annet å skyte ned droner og iverksette andre nødvendige lovendringer i en konflikt med Russland.

Man må anta at dronene viste seg over New Jersey og New York, og ikke for eksempel Texas, fordi guvernørene i disse to statene er demokrater. De kunne lett overtales til å la objektene fly fritt uten på eget initiativ å forsøke å skyte dem ned, slik guvernør Abbot sannsynligvis ville gjort i The Lone Star State. Det ville ødelagt den velutklekkede planen.

Vi merker oss også at Alejandro Mayorkas, mannen som har vært DHS-sekretær under president Biden i fire år, har hatt ansvaret for grensekontroll. I stedet for å verne sørgrensen, har han gjort alt tenkelig og utenkelig for å slippe så mange illegale migranter over Rio Grande som mulig, inkludert å dele ut prepaid-kort til migranter.

Tallene varierer, men det anslås at mellom 10 og 15 millioner migranter har krysset grensen mellom 2021 og 2024. Dette er blitt gjort med hjelp fra blant annet mexicanske narkokarteller og offentlig sponsede NGO-er, i det som best kan beskrives som en velsmurt operasjon. Hva enn Mayorkas driver med, er det ikke “Homeland Security.”

Fabrikkerte kriser er ikke noe nytt. Det er det amerikanske imperiets favorittstrategi for å gjennomføre oppgaver som anses som nødvendige på den internasjonale politiske scenen.

Irak-krigen er et godt eksempel på dette “problem-reaksjon-løsning”-renkespillet. Ha i mente at “problem”-leddet uunngåelig er en manipulasjonsstrategi, basert på løgn:

• Problem: Saddam Hussein har masseødeleggelsesvåpen.

• Reaksjon: Frykt blant folk flest og løfter om støtte fra allierte.

• Løsning: Krig og omstyrting av “diktatoren.”

Resultatet? Hundretusenvis av døde irakere, titusenvis av døde soldater og kontraktsmilitser, titusenvis med PTSD, og tre tusen milliarder dollar senere er Irak nå kontrollert av mullaene i Teheran. Fabrikkerte kriser kan være utspekulerte, men man aner at dagens imperium kanskje ikke bare er befolket av genier.

Budskap

Den dype staten flyr luftskip for å skremme folk, slik at de kan få gjennom en ny lov i Kongressen. Loven vil gi dem fullmakter til å skyte ned droner og, hvem vet, hva annet. Det haster tydeligvis. På Ukrainas østgrense er situasjonen prekær etter tre år med krig, hvis opprinnelse også kan spores tilbake til den dype staten – for de som gidder å grave litt.

I korthet: Den dype statens underliggende budskap til menneskeheten denne julen kan sammenfattes slik:

“Vi regner dere ikke for mer enn den skitten vi trår på.”

Bernsen vil ha innvendinger. I et annet narrativskriv fra 26. november etterlater han leserne med inntrykket av at den dype staten er noe Trump og MAGA har oppdiktet. Ironisk nok gjør han det i en artikkel om de fire rettssakene Trump måtte håndtere i opptakten til valget, hvor Trump ble truet med 700 års fengsel av dypstatsaktører som fremtryllet anklager ut av det blå, basert på splitter nye rettsvitenskapelige teorier lansert etter at han erklærte sitt kandidatur.

Bernsens dedikasjon til narrativet gjør ham ute av stand til å gjenkjenne “rettsvitenskapelige prosesser” kopiert fra bananrepublikker.

Ettersom vi nå er midt i jule- og nyttårsferien, og mange har tid til refleksjon, er det passende å avslutte med litt hjemmearbeid: Hvis vi stipulerer at Mayorkas – og for den saks skyld den tyske dype staten – har sluppet millioner av ikke-assimilerbare og voldstilbøyelige migranter inn i henholdsvis USA og Europa for å skape et massivt samfunnsproblem, hva er “løsningen” de i øyeblikket skjuler bak ryggen?

Å forsøke å løse dette i samarbeid med embetsverkets underdanige cocktail-servitører er åpenbart forgjeves. Det er også et budskap verd å merke seg.