Det Harriske selv
Vi går på leting etter det Harriske selv, og finner en hard Woke-Marxistisk kjerne med aner som går langt tilbake.
Jul i Juli
Jula har kommet tidlig i Pravda ved Akerselva i år; Demokratenes standardbærer mot Trump kler seg nemlig i pants-suit, knytebluse skjorter, prominente perle halskjeder og beveger seg rundt på 70-inch Manolo Blahnik stiletto heler; borte vekk er den "gamle hvite mannen" man hadde å gjøre med bare for bare noen uker siden.
Jeg ser for meg ledelse- og ånds høvdingene Kristin, Trine og Christina drikke Don Julio 1942 Tequila shots til langt på natt i sjefsetasjen i Akersgata 55 når det ble bekreftet.
Man får si, pipen har virkelig fått en annen lyd. Det er ikke mer enn ett år siden Christina kalte Joe Biden "en ny Lyndon Johnson", og mente "han flytter fjell." Nå har Kamala har vært på banen i 5 minutter, og Akersgatas ledelse trekløver med alle journalistene på slep, har allerede med en kollektiv sint bevegelse kastet Super-Joe action-figuren i søpla.
Journalist Gunnar Kagge er en mann godt som vet å tute med ulvene. I sitt stoff den 23. juli gjentar han ord for ord salgs-pitchen fra Kamalas første tale som head-of-the ticket, etter at Joe trakk seg. Kamela har vært aktor, "og kjenner Trumps type", kroer han. Hun vet noe om å gå etter "svindlere", og "kvinnemishandlere". Skål, Gunner, om ikke så lenge blir det Don Julio i sjefsetasjen på deg også.
Dessuten, heter det, i nok en linje rappet fra talen, "hun vil gjenoppbygge middelklassen". Jeg kan bare gå ut fra at Gunnar ikke har besøkt California i det siste. På knappe 20 år har delstaten blitt totalt omkalfatret, og Kamala har vært en viktig del av den indre kjernen av den Demokratiske partimaskina som har stått for forfallet.
Middelklassen forlater nå The Golden State i hopetall, mens illegale tar dere plass. California har blitt en stat for de superrike, og de helt fattige, som blir holdt under armene av velferds-byråkratiet. Et slags dystopisk neo-føydalt samfunn, i det som engang var et paradis. Gjenoppbygge middelklassen - my ass!
Også har vi avisens Mr. Clueless; USA korrespondent Kjetil Hanssen. Akkurat som Gunnar, nøyer også han seg med å formidle leserne den siste sales-pitchen fra Harris kampanjen. Trump og JD Vance er "rare" (weird) skriver han som på bestilling den 5-8. Kjetil kan betro oss, at "eksperter i kommunikasjon skryter av taktikken". Aftenpostens lesere kan m.a.o. trygt gå til sengs i visshet om, at Kamalas spin-doktorer har alt under kontroll.
Per Magnus Riseng Nordstrøms jobb, er å forsterke Kjetils budskap; Trump er "rar" fordi han aldri ler offentlig, mener han i en artikkel Aftenpostens lesere i dag, 5. august, har gjort til avisas mest populære.
Man får bare si gratulerer til Pravda ved Akerselva; Aftenpostens lesere sikler mer enn Pavlovske hunder, nå etter 8 år med Orange-man-bad kondisjonering.
Av andre tegn på jul i juli, har vi bildet som ledsager Plettens artikkel fra den 23. : Kamala med helgen glorie, i form av et presidentsegl. Et tankefullt, madonnaaktig ansiktsuttrykk komplementerer ikonografien. Det blir opp til hver enkelt å gjøre seg opp sin mening om hun kontemplerer pro et contra et taktisk kjerfysisk angrep på russiske stillinger rundt Kharkiv, eller simpelthen mediterer over et ny oppreist George Floyd statue.
Christinas tese i artikkelen er, at Kamela må plukke opp stafettpinnen fra Barack Obama, og ta over koalisjonen av fotball-mammaer, minoriteter, folk med høyere utdannelse og unge mennesker opptatt av "et fremtidsrettet budskap om klima"; 'grunnfjellet til Barack', som avisens sektionsredaktør i en inspirert billedtekst kaller grupperingen.
Hun mener også at nøkkelen til suksess må være, at Kamela finner seg sjøl. Men hva er egentlig kjernen av det Harriske selvet? Desverre gir Christina oss ingen indikasjon på hva det måtte bestå i, men forlater oss bare etter 2000 ord med hendene fulle av uutgrunnelige setningsfragmenter som "... må rive seg løs fra forventninger og fordommer ..." og "...tørre å være seg selv...".
Vi blir nødt til å gå ut på egen hånd å lete etter det Harriske selvet. Da er det naturlige utgangspunktet nettopp 'grunnfjellet til Barack', hvor Kamala står solid plantet.
Barn av Regnbuen
Før vi begynner å skrape bort den øverste jorda for å komme ned til grunnfjellet imidlertid, la oss rekapitulere det siste fra Washington D.C.
Som Seymour Hersh og andre har rapportert ,var det Obama som trakk i trådene for å fjerne Biden, etter den katastrofale debatten.
(For vår egen del forutså vi forløpet i artikkelen "Bye, bye Biden", som kan leses under.)
“On Sunday morning,” (21/7) the official told me, with the approval of Pelosi and Schumer, “Obama called Biden after breakfast and said, ‘Here’s the deal. We have Kamala’s approval to invoke the 25th Amendment.”
Den 25. grunnlovsendring stipulerer at, hvis vice-presidenten og andre avgjør at presidenter ikke er i stand til på kompetent måte å utføre sitt embete, skal vice-presidenten kunne ta over.
Dette er den selvsamme Obama som intervenerte i 2020 for å få Bidens opponenter til å trekke seg, så Joe vant Demokratenes nominasjonen. Dukkemesteren er tilbake, bare, denne gangen skulle dukka viskes av scenen.
Det er vanskelig å overdrive hvor uten sidestykke i moderne historie dette renkespillet er; en mann helt uten offisiell posisjon fjernet den sittende Commander-in-Chief --- med trusler --- , for å bringe inn en ny kandidat ingen hadde stemt for, i kappløpet om det Hvite Hus. Ex-president Obama er en nøkkel for å forstå skueplass Washington D.C.
Det er nødvendig å kapere sedimentene i Obamas grunnfjell, og de historiske prosessene som formet det.
1984 er året å ta fatt.
Da var president Ronald Reagan var på toppen av sin popularitet. I sin første amtstid fra 80-84, hadde Reagan knust inflasjonen han arvet fra Jimmy Carter, senket skattene, revitalisert økonomien og begynt gjenoppbyggingen av det militæret, noe som indirekte resulterte i Sovjetunionens kollaps i 1991.
Reagan vant derfor lett gjenvalg det året mot Walter Mondale, den ubestemmelige senatoren fra Minnesota, med norske røtter. Den konservative bevegelsen så ut til å være i førersetet, en gang for alle. Den oppfatningen skulle vise seg å være et fantasifoster.
Reagans opponent, Mondale, var en bestyrende dårlig partileder og kandidat, akkurat som de som kom før og etter ham: Jimmy Carter og Michael Dukakis. Demokratene i 80 åra var et parti uten ledere, og tom for ideer.
Eller sagt på en annen måte, et tomt kar, klar for planting.
Ikke rart derfor, at 80 åra var årtiet da en kimen til en helt ny politisk retning ble sådd i det Demokratiske parti.
Såmannen var en svart, karismatisk, Martin Luther King fortrolig fra Chicago; The reverend Jesse Jackson.
Som sin mentor, var Jackson også pastor, og et produkt av USAs dynamiske, optimistiske, svaiende, svarte gospel kirker. Det er ikke mange som kan røre MLKs talebegavelser, men Jesse i sine beste øyeblikk, nærmer seg.
Her et utdrag av hans legendariske tale ved parti konvensjonen i 1984, etter at han hadde vunnet 11 delstater, og høstet 7 millioner stemmer i valgkampen mot flatfotede Mondale.
This is not a perfect party, we are not a perfect people. Yet we are called to a perfect mission.
Our mission is to feed the hungry, to clothe the naked, to house the homeless.To teach the illiterate. To privide jobs for the jobless. To choose to human race , over the nuclear race.
My constituence is the despaerate, the dammed, the disinherited, the disrespected and the despiced. They are restless and seek relief.
Kraftfulle saker, og ta notat av utrykket "vi er kallet til en fullkommen misjon". Jesse er misjonær --- ikke bare for Jesus --- Karl Marx er også med på lasset!
Rainbow Coalition er navnet Jesse gav til bevegelsen han var opphavsmann til i 84, men det var ikke et navn han hadde kommet opp med selv. Han lånte benevnelsen fra bekjente Fred Hampton, nasjonal nestleder av Black Panthers, og leder av den lokale Illinois/Chicago avdelingen.
Black Panthers ble stiftet av Bobby Seal og Huey Newton i Oakland i 1966. Bevegelsens agenda var svart overherredømme, Marxist-Leninisme, og kom komplett med Maoistiske tilbøyeligheter. Husk, at i 1966 var Maos kulturrevolusjon som sønderknuste Kina på sitt absolutte høydepunkt.
FBI direktør Herbert Hoover beskrev i 1969 Back Panther-rørelsen som den største trussel mot USAs interne sikkerhet. To Black Panther medlemmers Black Power hilsen på seierspallen ved Mexico City olympiaden i 68, har blitt ikonisk.
Bemerk, at Jesse Jacksons Rainbow-koalisjon, var det første anvendte eksempel på bruk av neo-marxistisk identitetspolitikk.
I den forutnevnte talen ved det Demokratiske landsmøte, beskrev Jackson hvordan Rainbow-koalisjonen sammensveiset "Araber Amerikanere, Native Amerikanere (Indianere), Asiatiske Amerikanere, unge, uføre veteraner, småbønder, lesbiske, og homser med svarte og jødiske amerikanere", i politisk øyemed.
Black Panthers er koalisjonens ekstreme utgangspunkt, men Jesse utvidet klokt spektret av identitets grupperinger, fra en liten kabal av svarte Marxist-Leninister, til en bred bevegelse av marginaliserte grupper, som ville være i stand til å ta makta.
Eller som Jesse beskrev strategien i egne ord: "når de gamle minoritetene slår seg sammen, former de en ny majoritet."
Dog, selv om Jesse Jackson var Rainbow kollisjonenes opphavsmann, var han ikke mannen hvis skjebne var å lede bevegelsen inn i The Promised land, til politisk makt.
Den rollen skulle falle til en annen Chicago mann, en fullstendig ukjent Illinois delstats senator, som i strid med all sedvane, ble utpekt til å holde hovedtalen ved det Demokratiske partis konferanse 20 år etter Jesses berømte tale i 84. Delstats senatoren snakket om sin egen blandete herkomst, og presenterte seg selv som en samlende skikkelse.
It's that fundamental belief - I am my brother's keeper, I am my sister's keeper - that makes this country work. It's what allows us to pursue our individual dreams, yet still come together as a single American family. "E pluribus unum." Out of many, one.
Talen ble foranledningen til en meteorkarriere, som så delstats senatoren valgt til Kongressens overhus i 2004, måneder etter talen, og til president av verdens ubestridte supermakt bare tre år senere, i november 2007.
Få eller ingen forstod opphavet til Obamas grunnfjell i Marxistisk-Leninistisk, svart overherredømme.
Barack Hussein Obama tok derfor eden som president i januar 2008, til euforisk bifall.
Det er amusant, at til og med Obamas, 'Yes, we can' parole kom fra Jesse. "Victory is telling our children, Yes you can" var en ofte repetert gjenganger i Jesses taler i 84.
Utropet "Out of many, one", er derfor best forstått som en kodet oppfordring til identitetsgruppe solidaritet, ikke slik man antok, en oppfordring to amerikansk svart-hvit forsoning.
All the way
Kamela er den perfekte front-figur for Rainbow-koalisjon 3.0.
Født i 1964, Kamala vokste opp i Black Panther opphavsbyen Oakland, over bukta fra San Franciscos Haight Ashbury hippie distrikt, i et radikalisert miljø preget av ---- ingen overraskelse her --- maoistisk tenkning.
Både den Indiske moren og den Jamaicanske faren var nemlig hard-core marxister, eller som Pletten beskriver dem, "intellektuelle doktorgradsstudenter". Faren var til og med professor ved Stanford i den mest kontradiktoriske grenen av den lugubreste vitenskapen: marxistisk samfunnsøkonomi.
I begynnelsen av 60 åra, var de to aktive i Afro-American Assosiaction som var basert rundt det radikaliserte Berkeley universitetet rett ved Oakland.
Leder for Afro-American Association, hvor i følge tidligere medlemmer heltene het Fidel Castro og Che Guevara, var en viss Donald Warren. Det er av interesse å notere seg, at han fungerte som mentor til to unge Afro-American Association medlemmer, Huey Newton og Bobby Seale. De selvsamme som i 1966 formet Black Panthers.
Kort sagt, Kamala er det vi kan kalle en rødbleie baby; hun fikk kommunismen inn med morsmelka.
Når Kamela i offentlige taler og bemerkninger derfor gjentar for n'te gang, "det som kan bli virkeliggjort, uten fortidens byrde" (What can be , unburdened by what has been), skal man derfor ikke forveksle det med en ordsalat , men forstå at det er et lett tilslørt kallerop, på California Valley-girl språk, til woke-marxistisk samfunnsomvelting.
Legg øret til jorden, og hør ekkoer av Pol Pots "År null!" og Lenins "knus stats-maskineriet". Gammelmodige væremåter, tradisjoner og handlingsmønster skal kastes ut av vinduet, for her kommer en ny tid! Ordene er enkelt nok dekodet av de som opererer på samme frekvens, men uforståelig for den jevne mannen i gata.
Som ung kvinne, gikk Kamala rett på mål; alle vet, at hvis man skal raskt til topps i amerikansk politikk, må man starte med en jusgrad, og det var hva hun gjorde.
Etter først å ha strøket til advokateksamen, var Kamalas karriere som skutt ut av en kanon, etter at byens borgermester Willie Brown tok henne under sine vinger. Som opphavet, var Willie også en livslang kommunist-sympatisør.
Han oppnevnte Kamela til to velbetalte offentlige formannskapsstillinger, med fyrstelige remunerasjoner og liten eller ingen arbeidsbyrde, og introduserte henne til sine politiske forbindelser. I 2003, 41 år gammel, ble Kamela valgt til distrikts advokat (DA) i San Francisco, godt hjulpet av Willie Browns fundraising apparat.
Kamela var godt på vei, fordi hun hadde gått hele veien. Willie Brown var 31 år eldre enn Kamela, gift, og massivt innflytelsesrik.
Da Kamela ble District Attorney, viste hun sin takknemmelighet ved å droppe, uten forklaring, anklagene mot en Willie Brown pal og donor, som var anklaget for å ha gjort bruk av dårlig kvalitet sement i by prosjekter. 1
Går jeg for langt, hvis jeg antyder, at det Harriske selvet begynner å komme i fokus, i all sin woke-marxistiske, opportunistiske og egennyttige glans?
Med Maos lille Røde bok, og masse grønne Benjamins
Willie fikk Kamala over streken som DA i San Francisco, men det skulle mer til å komme opp på de neste steget på karrierestigen; hun måtte vinne valget som California District Attorney.
Herfra og inn blir Steve Phillips en nøkkelfigur.
Steves Wiki side er sparsom og kryptisk, men han er velkjent i progressive Demokratiske sirkler.
Han er også forfatter av to bøker: ‘Brown is the new White’ (2016), og ‘How we win the Civil War’ (2022). Litt forenklet kan vi si at ‘Brown is the new White’ argumenterer, at Regnbue-koalisjonen nå har en ny brun majoritet, som kan regjere USA på ubestemt tid, og ‘How we win the civil war’ dreier seg om å vinne borgerkrigen som vil følge i kjølevannet av, at brune mennesker tar over, og setter de hvite på sin plass.
Trenger jeg å nevne at Steve Phillips er en brun mann ?
På Phillips egen blog kan vi lese:
First, let me make clear that I come out of the Left. I’ve studied Marx, Mao, and Lenin. In college, I organized solidarity efforts for freedom struggles in South Africa and Nicaragua, and I palled around with folks who considered themselves communists and revolutionaries ..., and I did my research paper on the Black Panther Party.
En av de Steve "hadde kontakt med" var Maya Harris, Kamalas søster, som likesom Steve var student ved Stanford universitetet i 80 åra. De var begge aktive i pro-Kina gruppa 'League of Revolutionary Struggle'. Fint navn!
Søstrene Maya og Kamala står hverandre nær; det var Maya som ledet Kamalas mislykkede og kaotiske forsøk på vinne den Demokratiske nominasjonen i 2019, før Joe ble overtalt til å plukke henne som VP.
Hvis leseren har kommet hit, trenger jeg ikke hinte om hvem jeg mistenker stod bak den armvridningen.
Etter å ha forlatt Stanford giftet Steve seg med sin college-sweetheart Susan Sandler, en fellow-traveler, som også lykksalig nok, var arving til en multi-milliard bank formue.
Man får si, Steve har fått både i pose og sekk. Etter en lang hverdag dedikert til sosial rettferd for de "desperate, dammed, disinherited, disrespected og despised", kan han på kvelden, på toppen av San Franciscos eksklusive Nob Hill, eller hvor enn, kick-back og nyte det gode liv. Good on you Steve!
Jeg kan se ham nu: Maos lille røde i venstrehånda, og en årgangs armagnac i høyre.
Steve var forøvrig også involvert i Jesse Jacksons suksessfulle kampanje for å fjerne "Western Civ" kurset fra Stanford i 1986. Her har vi nok et Jesse Jackson arvegods. Parolen fra studentene i 1986 var "Hey, hey, ho,ho, Western Civ has got to go". "White Supremacy" litteratur som Homer, Plato, Adam Smith, John Locke et al, er ikke noe Jesse Jackson, Steve Phillips og den nye "brune" majoriteten har bruk for.
Det er verd å sitere Black Panther “Æres minister”, Stokeley Carmichael i så henseende:
When you talk of black power, you talk of building a movement that will smash everything Western civilization had created.
Med Sandler formuen i ryggen, har Steve finansiert er rekke progressive tenke-tanker, PACS og velkjente radikale kandidater gjennom årene. Steves PowerPAC er pengemaskina som sørget for Kamalas vin som California District Attorney i 2010, og suksessfulle U.S. Senat valgkamp i 2016. Steve backet også Stacy Abrahams for guvernør i Georgia. Stacy er den svarte kandidaten som i 2018 nektet å innrømme nederlag, inntil hun fikk tvunget igjennom forandringer til valglovene, med hensikt å svekke reglene omkring legitimasjon ved stemmeavgivning. Regelforandringene hun trumfet gjennom var en avgjørende faktor ved Bidens seier over Trump i Georgia i 2020.
Det Harriske selv
Kamala er forøvrig omgitt av pro-Kina og pro-kommunist mennesker på alle kanter.
En velkjent person er i Kamalas krets er Black Lives Matters stifter Alicia Garcia. BLM ble formet etter en Black Panther skabelon. Da BLM holdt opptøyer i Demokratisk regjerte byer i 2020, for å svekke Trump administrasjonen i opptakten til valget i november, kunne ikke Kamala ha vært mer entusiastisk angående hva hennes venninne Alicia hadde stelt i stand.
I en opptreden på 'Late Show with Steven Colbert' den 13. august 2020, kunne hun forklare Colbert at vandalismen, plyndringen og brannstiftelsene i bykjernene "ikke kom til å stoppe, fordi det er en bevegelse!". "De kommer ikke til stoppe inntil valgdagen…", sier hun, men da hun innser hva hun har innrømmet, fortsetter hun " .. og ikke etter heller ...".
En av pro-Kina individene er Kamalas ektemann (siden 2014), Doug Emhof. Han er partner i et San Francisco basert advokatfirma stappet med ex- Chinese Communist Party kadre, noe som gir dem de nødvendige forbindelser til å tjene formuer på å selge juridiske tjenester som tilrettelegger for overføring av amerikansk teknologi og know-how.
Doug Emhof ble introdusert til verden da han og Kamala gjorde en felles opptreden i anledning Kwanzaa, den svarte, alternative julehøytiden, hvor Kamala på usannsynlig måte, delte flere av sine glade Kwanzaa barndomsminner.
Kwanzaa oppstod i California (hvor ellers) midt på 60 tallet blant kommunister som hadde behov for et alternativ til den kristne høytiden for sine barn.
Dougs plastikksmil blir mer og mer desperat etter som Kamalas hilsen skrider frem, og når sitt bunn nivå når hun utpeker Kwanzaa-prinsipp no. 2 som sin absolutte favoritt: "selvbestemmelse", å kunne "å bestemme sin egen fremtid".
Doug ser ut som han holder på å gå av sporet, men vi for vår del bør feire dette klippet; vi har endelig kommet til endestasjonen i vår leten etter det Harriske selv.
Vi har å gjøre med en person som fra barnsben av har vært så drevet av politisk maktambisjon, at hun hverken har hatt tid til å stifte egen familie, eller gjennom livserfaringer fra andre domener enn rettssaler, har formådd å utviklet særegne karakteregenskaper eller distinkte voksne personlighetstrekk. Hele livet har vært i tjeneste av den fremtiden hun ble forespeilet som barn, på kneet til det marxistiske opphavet, og “Panther far” Donald Warren.
Resultat: Harris er en bunt med ambisjoner, pakket inn i den uattraktive personligheten til en 15 årig high-school student. Den kaklende latteren er bare toppen av isberget. At turnover i staben rundt Kamala kontor i det Hvite Hus har vært usedvanlig høy, forteller mye om den giftige atmosfæren rundt "15-årige" Harris.
Mer enn sine mange velstående forbindelser, mer enn sitt politiske nettverk, er det kanskje allikevel Kamalas kjønn som kan vise seg å bli hennes sterkeste aktiva i de siste to månedene av valgkampen.
Der har identitetspolitikken og Regnbue-ideologien manøvrert oss på 30 år, at som kvinnelige presidentkandidat, er hun vanskelig å kritisere.
Som Pletten skiver "anti-woke krigerne ... sprer fortellinger om Harris, som er marinert i rasisme og kvinnehat .. ".
Jeg vil nødig, at det kvinnelig trekløveret over i Akersgata beskylder meg for slike tendenser.
Derfor er det viktig for meg, at jeg setter prikken over i-en på alle steder i denne artikkelen.
La meg derfor si: mea-culpa. Da jeg innledningsvis sa, at jula har kommet tidlig i Pravda ved Akerselva i år, stemmer det selvfølgelig ikke. Det jeg mente å si var, at Kwanzaa har kommet tidlig til Pravda ved Akerselva i år.
Peter Schweizer, Profiles in Corruption, (Harper) pp. 16