September 11., Akersgata 55, Oslo, Norge
Mens noen er hypnotisert, finnes det også de som handler med full viten og vilje. Matthew Dowd – tidligere sjefsstrateg for krigspartiets duo Bush–Cheney under presidentkampanjen i 2004 – er en av dem. I dag opptrer den tidligere republikaneren som fast kommentator på den ultraprogressive kabelkanalen MSNBC. Og samme dag som Charlie ble skutt, la han ikke fingrene imellom da han fortalte TV-verten hva det globalistiske imperiet egentlig mener om attentatet:
Om Charlies opptreden på campus:
Hatefulle tanker blir til hatefulle ord, og de ender til slutt i hatefulle handlinger,
og la til,
Du kan ikke gå rundt med slike tanker og slike ord uten å regne med at de fører til handlinger.
Om selve skytingen:
Vi vet ikke om det var en tilhenger som skjøt i jubel. Vi aner rett og slett ikke.
Kort sagt, enten var hendelsen Charlies egen skyld, eller så var det en MAGA-våpengalning. Venstresidens vold var et scenario som ikke en gang trengte å bli vurdert.
Aftenpostens vinkling 11. september minnet om Dowds: skytingen ble fremstilt som noe nærmest forventelig i det autoritære Trump-samfunnet. Fire journalister og tre USA-«eksperter» bidro til den korte artikkelen, som understreket at «vold er en del av amerikansk politikk» og at «nå vil konflikten mellom høyre og venstre tilta». Konklusjonen var entydig: det er Trump og MAGA man må frykte – «dette vil eskalere retorikken fra Maga-bevegelsen», skrev de syv bidragsyterne dystert. Om Charlie Kirk selv nøyde de seg med å si at han var «en fyr med veldig harde utspill».
Der Spiegels fremstilling var til forveksling lik Aftenpostens. Magasinet slo opp med overskriften «Hevnen er min» – en dramaturgisk pekefinger mot det de spår blir Trumps overdrevne og urettmessige motreaksjon.
Man får nesten inntrykk av at det finnes en fortrolig håndbok på redaksjonenes bakrom, hvor ansvarsforflytningstrikset står forklart i detalj: skift fokus fra dagens ubehagelige realiteter til din nemesis’ påståtte synder i morgen.
Toppkommentaren under artikkelen, med 85 likes, kom fra en viss Einar S. – etter teksten å dømme en fast konsument av Schibsteds nyhetsprodukter.
Det slår meg som merkelig at ekspertene ikke vurderer Trump og hans følgere som en ekstremt farlig trussel mot demokratiet i USA og dermed ekstremister.
Trump har allerede opprettet et Gestapolignende politi som kan kidnappe sivile uten å måtte identifisere seg eller begrunne seg, og sende de til konsentrasjonsleirer i USA eller utlandet.
Globalistimperiets medier har brukt Hitler-slegga på Trump så lenge at når fire av avisens nyhetsdverger, flankert av tre «eksperter», banker ut ansvarsforflytningsjournalistikk etter manualen, så er det ikke nok. En god del av de tankestyrte leserne blir forarget over at teksten ikke går langt nok, og begynner å rable om demokratiets undergang, konsentrasjonsleirer og Trumps Gestapo. Det dagen etter et attentat på en Trump-fortrolig.
For øvrig var den nest mest populære kommentaren, med noen og seksti likes, langt mer jordnær. Den lød slik:
Aftenposten trenger tre eksperter og fire journalister til å antyde at USA nå vil bli mer polarisert, temperaturen vil øke – i stedet for å rapportere om venstrevold. Amrit Kaur fniser og ler mens hun gotter seg over mordet. Fire journalister og tre eksperter spiller på samme lag, bare med forskjellige nummer på trøya.
Signert: Øivind Horn.
Kommentaren ble noen dager senere slettet av redaksjonen. At sannheten fødes i dialog er tydeligvis ikke et syn Schibsted abonnerer på. Likevel var det påfallende mange i leserskaren som så det samme bildet som meg: Amrit Kaur som spiss, fire journalister foran mål og redaksjonen dirigerende fra midtbanen.
September 11., Bjørnstjerne Bjørnsons Plass 1, Marienlyst, Oslo, Norge
På Marienlyst fulgte Fredrik Solvang i de samme løypene Aftenposten og Spiegel hadde tråkket opp, men med et mer forarget fokus på Charlie selv. Spesielt hans betenkelige innflytelse på norsk ungdom voldte Solvang mye bekymring:
Det foregår noe rett foran nesa vår som mange av oss ikke var klar over ...unge kjenner faktisk godt til Charlie Kirk.. Han som ble skutt og drept i går..
.. er det bra at norsk ungdom har sånne som Kirk å se opp til ?
Vi får en situasjon hvor alle burde si, WTF (What the f*ck) gjør vi med dette ?
Det er Charlies meninger globalist imperiets toastmaster ikke kan lide. I følge Fredrik, skal Charlie ha sagt at,
...det er tull og vås at klimaendringene er en trussel mot menneskeheten.... at abort er overlagt drap....at det finnes bare to kjønn...at hvis han så en svart pilot i flyet han skal ombord, så hadde han tenkt ‘oh boy, håper han er kvalifisert’...
Fredrik Solvang løpte med disse ute av kontekst sitatene fra New York Times i sin rynkede-bryn Instagram post rett før Debatten sendingen hvor Kirk var tema. Etterpå forsvarte han seg med å si at han hadde nevnt Kirks “krasseste” kommentarer fordi dette “radikale” budskapet ikke hører hjemme i Norge, hvor “de store slagene ble avsluttet for tiår siden”.
Den fulle og hele sannhet har for lengst fått fast bopel hos øvrigheten og på Marienlyst. Kanskje har man til og med direkte linje til Oraklet i Delfi?
I hvert fall er parallellene til Athen i 399 f.k. slående. Øvrigheten med besteborger Solvang i spissen, er i harnisk, fordi en viss Charlie Kirk “forderver ungdommen”.
Og hvordan ?
Ved å gjøre det utvetydig at klimaendringene ikke er en sivilisasjonsendene katastrofe, at å ende et ufødt liv er moralsk problematisk, at det bare finnes to kjønn, og at å ansette mennesker i ansvarsfulle posisjoner utelukkende av grunn deres hudfarge hverken er forsvarlig eller rettferdig. Disse standpunktene er ren vettighet: det er motposisjonene som er radikale, langt over på feil side av – WTF!.
Når det gjelder de mange påståtte smaksvarianter av kjønn, kan jeg for min egen del bare si at dette også er noe av det lille som sitter igjen fra grunnskolen. Allerede i tredje klasse fikk både jeg og mine klassekamerater svaret markert som 100% riktig da vi svarte hankjønn og hunkjønn. I dag står den norske helseministeren svar skyldig fordi han aldri har tatt mastergrad i biologi.
Hvilke dogmer og tradisjoner makthaverne i Athen var så desperate etter å beskytte at de dømte Sokrates til døden, har gått i glemmeboka. Men én ting er jeg sikker på: de kan umulig ha vært så idiotiske og samtidig ødeleggende som de ideologiske dogmene våre imperiale overherrer og deres lokale fjerding fyrster i dag prakker på oss. Ikke underlig at mange unge hever stemmen.
Uten jobb, og uten livslangt boliglån å nedbetale, kan de fritt kjenne stanken av dekadens og død som stiger opp fra møddingen av fornuftsstridige dogmer som globalist imperiet krever troskap til.
Det overrasker ingen at Debattens programleder ikke ønsker debatt, og at irritabiliteten snarere skyldes kognitiv dissonans, er heller ikke vanskelig å diagnostisere. Vi trenger imidlertid ikke Debatten til å fortelle oss hva som er opp og ned. I lys av keiseren og hoffets nye klær er det, for enhver med øyne i hodet, en enkel øvelse å telle hvor mange kjønn som faktisk finnes.
September 21., State Street Stadion, Arizona, USA
Minnestunden for Charlie ble holdt 21. september på State Street Stadium i Arizona, nær hjemmet han delte med sin hustru Erika. Blant de tilstedeværende var president Trump, i spissen for store deler av regjeringen, sammen med nærmere hundre tusen sørgende som fylte tribunene – og ytterligere 25–30 millioner som fulgte seremonien direkte på nettet. Attentatet har løftet Charlie til et ikon: mer mektig i døden enn han noen gang var i livet. Det samme gjelder for organisasjonen hans, Turning Point.
Organisasjonsledelsen tas nå over av Erika, som rørte forsamlingen med en tale preget av både visdom, styrke og fast besluttsomhet. Siden 10. september har antallet nye søknader om å opprette nye Turning Point-avdelinger ved universiteter og videregående skoler passert femti tusen. Samtidig er interessen blant unge for den kristne tro – som Charlie var den fremste representanten for – større enn noen gang.
Charlies venn og medlem av Trumps indre sirkel, Stephen Miller, beskrev slik forvandlingen av Charlie til et ikon:
Dere har gjort Charlie Kirk udødelig, og millioner vil nå bære hans arv videre. Vi vier resten av våre liv til å fullføre de sakene som Charlie ofret sitt siste mål av hengivenhet for. Dere kan ikke beseire oss. Dere kan ikke bremse oss. Dere kan ikke stanse oss. Dere kan ikke skremme oss. Hver dag vil vi bære Charlie og Erika i våre hjerter – og kjempe desto hardere på grunn av det dere har gjort mot oss.
Det er naturligvis globalist-imperiet Miller sikter til. Antifa, som Tyler Robinson bekjente seg til med rune-inskripsjonene på ammunisjonen, kan best forstås som imperiets egen Sturmabteilung – den moderne parallellen til de paramilitære gatetropper det tyske sosialdemokratiet og nazistenes motstandere benyttet seg av i 1920- og 30-årene.
Antifa stod i front under de voldeligste opptøyene sommeren 2020, midt under valgkampen mellom Trump og Biden. I dag står de bak angrep på ICE-agenter og kontorer i et forsøk på å sabotere hjemsendelsen av de over ti millioner ulovlige migrantene som president «auto-pen» Biden lot slippe inn i løpet av sin periode.
Antifa, som Trump nå har erklært en terrororganisasjon, finansieres av ultrarike støttespillere med dype bånd til Det demokratiske partiet.
Antifa eller ei – for hver dag som går blir det stadig klarere at Tyler Robinson ikke handlet utelukkende av personlige motiver knyttet til sin trans-kjæreste. Flere nettkontoer viser forutviten om attentatet, og de kroppsskader Charlie pådro seg, stemmer ikke overens verken med Robinsons angitte skyteposisjon eller med de oppgitte spesifikasjonene på riflen.
Det vi med sikkerhet kan si, er at attentatet på Charlie ble gjennomført nettopp på grunn av hans innflytelse over de unge – av samme grunn en annen praktikant av den Sokratiske metode ble henrettet for nesten 2500 år siden. Når en middelaldrende person hevder at det bare finnes to kjønn, eller at fortjeneste og ikke kvoter bør avgjøre opptak til studier og forfremmelser, da holder det å dele ut en oppsigelse – eller enda bedre: finne et regelbrudd knyttet til seksuell tilnærmelse.
Men når en hel generasjon unge begynner å mene det samme, da er selve imperiets ideologi – wokeismen – i dødelig fare. Og det kan ikke tillates.
Dødens og dekadansens ideologi vil ha ungdommen forvirret om kjønn, nedbrutt under klima-apokalypsens åk, og motløs i møte med diskriminerende kvotering.
Miller fortsatte sin hudfletning av imperiet:
Du er ingenting. Du er ondskap. Du er sjalusi. Du er misunnelse. Du er hat. Du er ingenting. Du kan bygge ingenting. Du kan frembringe ingenting. Du kan skape ingenting.
Flere og flere begynner å se det.
Vi har nådd et vannskille – skjellene faller fra øynene på en voksende skare. Imperiets siste trumfkort er sensur: å bringe ubeleilige stemmer til taushet. Enhver kan se hvordan begrensninger på ytringsfrihet nå innføres i hui og hast, både i Norge og i andre europeiske land.
I så måte bærer attentatet mot Charlie en grusom symbolikk. Han ble ikke skutt i hodet, hvor tanken bor, og heller ikke i hjertet, hvor vi føler. Han ble truffet i halsen – stedet hvor stemmen og ordet hører hjemme. Hva vi tenker eller føler er mindre avgjørende; det avgjørende er at vi ikke får si det. At enhver ubekvem stemme forsvinner.