Bondeopprør! Agenda 2030 er roten til alt ondt.
Tyskland går i bresjen for den globale, grønne agendaen. Jevne folk har imidlertid fått nok.
Det tyske bondeopprøret som startet i forrige uke, kom til et midlertidig høydepunkt mandag 15. januar, med en massedemonstrasjon i Berlin, den samme dagen som den globale herskeklassen innledet sitt årlige møte i Davos. Sammenfallet er passende, for bondeoppstanden er i bunn og grunn rettet mot Davos-kameratenes planer, slik disse presenteres i FNs Agenda 2030.
Alt annet enn gode intensjoner om bærekraft og forebygging av globalt utenforskap, Agenda 2030 er et fangnett av lover og regler, dekket med en lake av sukkersøtt språk, hvis mål det er å drive verden mot global overstyring. Eller som den norske administrative staten utrykker det : “2030-agendaen med bærekraftsmålene utgjør den politiske overbygningen for regjeringens arbeid nasjonalt og internasjonalt.”
Overbygning/Overstyring, tomahto/tomayto.
Bondeopprøret har gjort det klart til hvilken grad politikere, den administrative staten og EU byråkratiet, har dedikert seg til målsetningene i miljøvern delen av Agenda 2030. I Berlin deltok titusen mennesker, og uka før tok vel hundretusen traktorer og lastbiler del i trafikk-blokader over hele Tyskland, en direkte-aksjon støttet av 70-80% av den tyske befolkning, tross ubeleiligheten av lammet trafikk, men landets Rød-Gul-Grønn trafikklys-koalisjon er urokkelig. Så sterkt strammer den giftgrønne ideologiske tvangstrøya.
Dagspressa løper som vanlig maktas ærend, og fremstiller demonstrasjonene som, for det første ytre-høyre inspirert, og for det andre å skulle dreie seg om fjerning av subvensjoner på diesel brennstoff. Det er viktig å forstå, at den vedtatte fordyrelse av agrar-diesel bare er dråpen som fikk begeret til å flyte over.
Sakens kjerne er den grønne politikken som piskes frem av EU og den tyske administrative staten, i tråd med ønskene fra overherrene i Davos.
Det dirigeres hva som skal plantes, detaljstyres hvordan møkk fra husdyrhold skal behandles, og det kreves at en viss prosentandel av produksjonsåkrene årlig skal legges brakk. Alt på toppen av tallrike andre økologiske forordninger. Tyskland har kanskje den best utdannede bondestand i verden, men jurister og politologer i Brussel har blitt gitt oppgaven å stikke dem dekreter, som koster tid og penger å gjennomføre. Begge deler er noe bøndene ikke har i overflod, og de økologiske forbedringene er i beste fall dubiøse.
Ta ikke mitt ord for at dette er kjernepunktene. På scenen i Berlin hadde finansminister Lindner fra den Gule delen av trafikklys-koalisjonen modig møtt opp, og selv om han nærmest måtte skrike for å bli hørt over all pipingen, sa han seg enig i at bøndene "trenger mer frihet i sitt arbeide", at regjeringen må "ha tiltro til bønnene, ikke å prøve å detaljstyre deres bedrifter", samtid som han beklaget at finansministerium byråkratene ikke gav ham lov til å utsette øket pris på diesel.
Den type prat kommer ikke til å rekke. Sa en eldre dame med en "Ingen fremtid uten bønder" plakat kort: "Lindner snakker bare rundt det egentlige temaet."
Det synes å sammenfatte stemningen vel. Og det er ikke lenger bare bønder å finne ute på gatene. Bondeopprøret har spredt seg til andre deler av den tyske Mittelstand, som for eksempel uavhengige lastebilsjåfører, speditører, bakere og slaktere, som også ser sitt levebrød truet av overregulering og økonomisk skvis. Parolen som kan høres i alle byer fra Hamburg til Munchen er, Wir haben die Schnause voll - nok er nok - eller direkteoversatt, Vi har snuta full.
For Lindner er det enkelt nok å si seg enig med demonstrantene i det som ikke angår hans eget ministerium. Dessuten er han leder for Fri Demokratene (FDP), den gule delen av trafikklys regjerningen, et mer markedsvennlig og reguleringsskeptisk parti enn rødt og grønt, som begge i bunn og grunn står for global øko-sosialisme.
Meningsmålinger viser at tyskerne i det store og hele er enig med folk på gatene i Berlin. SPD (rødt) ligger nå på 13.7 % oppslutning, De Grønne på 12.8% og FDP på 5%. SPD og FDPs oppslutning er halvert på 2 år, siden de kom til makta. De grønne går bare litt tilbake, her befinner seg nemlig den harde kjernen av øko-dompaper som ønsker full gass mot nedvekst. Folk ønsker med andre ord at regjeringa tar sin kollektive hatt og går. Ingen har lenger tillit til det uberegnelige signal-lyset, med ledninger som strekker seg til Davos og Brussel.
Det ironiske ved situasjonen er, at trafikklys koalisjonen, bak lukkede dører, vel har den nøyaktig samme holdningen til folket som folket har til dem. For ens indre øre kan man høre Olof Scholz mumle:
"Jeg har mistet tilliten til folket. Dette rakkerpakket har ikke forstått at Agenda 2030 er til det beste - for menneskeslekta."
Fler fotografier og analyse:
