Bind for øynene.
En mørk start på året, med partnerdrap på tre kvinner. "Menn" er en beleilig skyteskive.
Jul- og nyttår kan være en tøff tid for mange. I jula er man nødt til å konfrontere, ja til og med ha samtaler med, de i slekta man har formådd å unngå hele året, og på nyttårsaften står man kanskje uten noen fest å gå til i det hele tatt, mens ex-kjæresten har blitt invitert på party sammen med en ny beundrer. På toppen av det hele kommer alkoholen, som nordmenn flest jo er ganske glad i, men som lett kan lande en i vanskeligheter, hvis man mister tellinga.
Ikke så rart derfor at voldshendelser skyter opp på denne tiden av året. Det sagt, dette året har begynt på en spesielt uheldig måte. "2024 fikk en mørk start", som Aftenposten uttrykte det. "Fem drapssaker på én uke. Og drapssakene har én ting til felles: Samtlige kan være tilfeller av vold i nære relasjoner og partnerdrap, mener politiet."
Partnervold er ofte komplisert, som vi lærte i det månedslange Johnny Depp - Amber Heard rettsdramaet fra 2022. Mange ganger dreier det seg om inkompatible personligheter, og glør som har ulmet i måneder eller år, for så å eksplodere. Hvert partnervold tilfelle er trist på sin egen måte, for å parafrasere Tolstoy.
Eller man kan destillere essensen av parforholdet, og sammenfatte tragediene slik Lone Martinsen gjør i et viralt Tweet fra 7. januar.
Så enkelt er det når man tilhører den norske kvasi-religionen: feminisme. Da kan alt i verden kan forklares med henvisning til forplantningsorganer. At hun får 600 likes på postingen sin, sier noe om at Lone ikke er alene i sin saksanalyse.
Hvordan vet vi at Lone er feminist? Fordi religionsanknytningen er angitt i bio:
Faktum er, at Lone ikke ser ut til å ha mye bruk for menn i det hele tatt, men jeg haster med å legge til, at det er mulig jeg leser for mye inn i dette tweetet.
At Lone er klar og beredt til å knuse patriarkatet er i hvert fall klart , for hun "bøyer seg i støvet” for spanske landslagsspiller Jenni Hermoso, som klarte, godt hjulpet av kommunistene i regjeringa, å ødelegge fotballpresident Louis Rubiales renommé og karriere, etter at Spanias største og mest entusiastiske kvinnelag supporter gav Jenni et impulsivt smask på munnen etter seieren i VM finalen.
Imidlertid har de tre sakene Lone refererer til noe annet til felles, som er mye mer relevant enn gjerningsmannens forplantningsorganer: de ser alle ut til å være begått av menn med en annen etnisk herkomst enn norsk.
Fefjord drapet involverte "to utenlandske statsborgere, Øygarden drapet, hvor en kvinne ble funnet i en utbrent bil, er den siktede "norske statsborger, men født i utlandet". Om Elverum drapet på Rahavy Varatajan blir vi i skrivende øyeblikk ikke gitt detaljer, men indisiene på at drapsmannen ikke er en lakenhvit Normann er allikevel ikke til å ta feil av.
Det var nemlig innlagt utallige anklager mot mannen, og det hadde blitt utstedt seks besøksforbud - som han ustanselig brøt - men ingen ytterligere tiltak, som for eksempel voldsalarm, ble innvilget av politiet. Som vi alle nå er velunderrettet om, er det bare de med litt ekstra melanin i huden som sitter på denne form for privilegier. At han etter drapet skjøt seg selv i hodet, tyder heller ikke på en jevn østerdøl.
Aftenposten søker fortvilet etter svar på hvordan denne form for vold kan blusse opp, men selv norske kvinnelige forskere er ukjent med hva årsakene til volden etter nyttår bunner i.
Spør kriminolog, drapsforsker og profesjonellt eksistentialismefjes Vibeke Ottesen:
Øker aggresjonen med ekstremkulden? Er det trang økonomi som sender folk over kanten? Er det blitt uvanlig mange krangler i nære relasjoner?
Endelig konklusjon: “tilfeldighet”. Skattebetalerne har virkelig fått full valuta for pengene, som har sponset mangeårig universitetsutdannelse på Vibeke.
Som eksistentialist forfatter Franz Kafka utrykte det:
Hvis en person har bind for øynene, kan du oppfordre henne så mye du vil til å stirre gjennom tøystoffet, men hun vil aldri se noe.
Utenfor Grønland politistasjon har Line Kolstad Rødseth, generalsekretær i landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO), tatt saken i egne hender, og demonstrerer i den bitende kulda, med hjemmelaget plakat hvor det står: "Brudd på besøksforbud - 6."
Liv er inspirert av Greta Thunberg, og planlegger å stille på Grønland hver fredag kveld fremover, for å minne sine landsmenn om at menn ikke er til å stole på. For vår del ønsker vi bare å si : Heia Line!, og også Pass opp for påkommende mørke menn i munketrøyer!
Lone, Line og Tove, alle i en forstand ledere, og alle del av de liberale, fargeblinde, finere samfunnslag som de siste 30 åra har brakt inn bølge etter bølge med mennesker fra land som har en mye lavere terskel for vold enn Norge.
Nå, når kriminelle handlinger mot kvinner skyter i været, sanker de inn det amerikanerne kaller en twofer, en to-for-en kapring: samtidig som de soler seg i glansen av å ha vært med på å bygge et multikulturelt samfunn, legger de forarget skylda for voldshandlinger mot kvinner på "menn"- den forbaskede klassen av mennesker som aldri kan gjøre noe riktig.
Lone selv, er ikke ukjent med voldelige antastelser.
I Juli i år ble hun plukket opp av en forbipasserende taxi-sjåfør mens hun vandret hjemover på kvelden, men da de kom frem, "holdt han meg fast i passasjer setet, og kysset meg tre ganger." Ikke akkurat en handling plausibelt begått av de middelaldrende, korpulente taxisjåførene som ventet utenfor Asker stasjon i min tid, men OK.
Takk og pris kom Lone seg unna, og hun gjorde også sin borgerplikt ved øyeblikkelig å anmelde saken til politiet.
I August imidlertid fikk hun et brev fra politiet, hvor de skriver at de dessverre må henlegge saken, "fordi de ikke har tilstrekkelige opplysninger til å identifisere gjerningsmannen."
Det er jo synd, for da vil mannen helt sikkert fortsette med sin oppførsel, og forbryte seg mot andre kvinner.
En taxi har både lisens-nummer og navn på sjåfør prominent utstilt, og bilskilt kan leses selv av nærsynte, men null og niks av dette kunne Lone videregi til politiet. At mannen kysset henne tre ganger, det er det imidlertid ikke et dugg av tvil om.
Vi kan bare spekulere, men tør vedde på at problemet bestod i at forbryterbeskrivelsen fra Lone for det meste fokuserte på essensen av gjerningsmannen slik hun opplevde det: "Mann".