Biden regimet vil gå på en smell
Mellomvalget i USA den 8. november.
Etter mellomvalget som står for døra i USA den 8. November, ser det ut til at Biden vil være konfrontert med større problemer enn a finne veien av en scene, eller å huske hvor mange delstater landet har.
Det blinker rødt i hele landet, selv i delstater som New York, hvor Demokratene normalt kan spasere inn til seier.
Mange ordinære amerikanere stemte på Biden i 2020 fordi han ble fremstilt som en centum- politiker med erfaring og likevekt. Gode gamle Joe fra arbeiderbakgrunn i Scranton, Ohio, er mannen som kan bringe stabilitet tilbake til Washington etter Trump kaoset, var overveiningen mange velgere gjorde seg.
Isteden for likevekt og centrisme imidlertid, har de siste to årene vært preget av radikale progressive ideer, og en president ute av balanse både bokstavelig og figurativt. Alt tyder på at velgerne nå har tatt notis av hva slags politikk Biden regimet står for.
I de siste nasjonale meningsmålingene fra Wall Street Journal samlet oktober 22. sier nemlig hele 71% at landet er på feil kurs. Bare 20% mener det går i riktig retning.
At underhuset vil gå til Republikanerne ser sikkert ut, men selv overhuset står på høykant. Hvis begge går til Republikanerne vil Biden være handlingslammet for resten av presidentperioden.
Bidens radikale politikk begynte fra dag én i det Ovale kontor, hvor han blant annet signerte dekreter for å reversere president Trumps energiforsyningspolitikk. Isteden for amerikansk energidominans, peilet Biden seg inn mot en null-utslipps økonomi, i tråd med den progressive net-zero ideologien.
I direktiv 6 blev bevilgninger for Keystone oljeledningen som daglig ville brakt 830,000 tønner olje til raffineriene på Gulf kysten i Texas holdt tilbake, og skroting av oljeleting på føderalt land bestemt.
I mai i år blokkerte Biden dispensasjoner for oljeleting i Alaska.
Kombinert med Ukraina krigen drev disse handlingene bensin prisene i sommer opp massivt over hvor de var ett år tidligere. Nå har de kommet ned noe, men er fortsatt opp 64% over hvor de var da Biden signerte sine direktiver. Det er ingen bagatell i et land hvor befolkningen i Heartland statene er fullstendig avhengige av kjøretøyer for både arbeid og dagligliv.
Bidens regimets respons til fadesen: et Tweet, tilsynelatende skrevet for å fraskrive seg ansvar, og legge det på skuldrene til bensinstasjon-eierne isteden. "Få prisene ned" , formaner verdens avmektigste mann.
Amazon sjef Jeff Bezos noterte lakonisk at "Dette er simpelthen en fordreining, eller misforståelse av marked dynamikk",
Biden regimet bedriver selvfølgelig ikke politikk bare ved aktivisme på sosiale medier. Før han sendte ut tweetet i Juli hadde han sendt en delegasjon til Venezuela, Amerikas erkefiende i Latin Amerika, for å trygle om øket produksjonen. Til ingen nytte. Etter tweetet reiste han selv til Saudi Arabia for et møte med kong Salman, igjen for å bønnfalle om øket produksjon. Forut for Bidens reise trodde administrasjonen at de hadde lykkes i å inngå en hemmelig avtale om boost i kongerikets produksjon, men det viste seg at de hadde blitt lurt. Isteden for å øke produksjonen, senket SA i samarbeid med Russland det daglige tønne tallet med 2 millioner.
Nå er en diesel krise er også å skue på horisonten. Diesel selvfølgelig, er drivkraften bak viktige deler av økonomier, som lastebilkjørsel og landbruk.
At prisene på bensin har sunket noe kommer av at Biden har solgt ned de enorme Strategiske Petroleum Reservene, massive tanker med olje som landet vedlikeholder i tilfelle av krig eller en uforutsebar krise. En nødsfall backup med andre ord.
Håndteringen av energi forsyningen er emblematisk for hvordan dette regimet opererer: en hårreisende kombinasjon av progressiv ideologi og inkompetens. I følge Biden selv imidlertid går alt etter planen. "Når det gjelder bensin prisene", sa han i Tokyo i Mai, "går vi gjennom en fantastisk forandring som finner sted, som, hvis gud vil, når den er over, vi vil gjøre oss sterkere, verden vil være sterkere, og mindre avhengig av fossilt brennstoff."
Økningen i energi prisene har selvfølgelig også bidratt til øket inflasjon i USA som nå ligger rundt 8% i følge de fleste anslag.
Inflasjonens hovedkilde i øyeblikket er allikevel de massivt overdrevne stimulus tiltakene som ble iverksatt for å støtte opp under økonomien under pandemien. Tiltakene begynte under Trump, men har akselerert under Biden. Bare 2 måneder etter at han overtok, i Mars 2021, fikk Biden gjennom en $1,9 billion budsjett lov som, selv om den betaler ut penger også hvor det trengs, slik som $1400 sjekker til individer og familier med lavere inntekter, arbeidsledighetspenger, helserelaterte utgifter og skattefradrag for småbarnsfamilier, går flere skritt videre.
Mange Republikanere for eksempel ser de $350 milliarder loven øremerker for stater med høye budsjettunderskudd som en redningsplan for Biden regimets guvernør-kompiser i dyp-blå stater som Illinois og California, hvor de uanfektet har kjørt massive strukturelle underskudd på budsjettene i titalls år.
Ivrig etter å bli oppfattet som i stand til å håndtere inflasjons spøkelset, fikk Biden den såkalte "Inflation Reduction Act" igjennom Kongressen i September. Demokratene skryter av at planen vil redusere det føderale underskuddet med $300 milliarder over de neste 10 år, og derigjennom bidra til redusert inflasjon. Det det i virkeligheten dreier seg om imidlertid er mer penger til net-zero agendaen.
Hvis du tviler på at en administrasjon er i stand til å gi en kongress-akt som i virkeligheten dreier seg om mer penger til klima-initiativ merkelappen "Inflasjon-reduksjon", ta en kikk på nobelprisvinner i økonomi og progressive cheerleader Paul Krugmanns spalte i New York Times fra 8. august hvor han triumferende spør: "Har Demokratene reddet sivilisasjonen?" Svaret han gir er et kvalifisert ja. Problemet, slik Krugmann ser det, er at denne akten, "som først og fremst dreier seg om klima forandring", ikke er går langt nok. $430 milliarder er prislappen, og høyere statsutgiften akkurat nå, er som å kaste bensin på inflasjonsbålet. Mer passende ville det vel være å kalle denne Biden politikken klima-inflasjons akten.
Retfærdigvis skal det sies at inflasjonen som har akselerert etter Covid ikke kunne funnet sted uten 13 år med pengetrykking og null-rente policy fra statsbanken. Faktum er at både Demokratene og Republikanerne i Kongressen har boltret seg med monopol-penger i mange år.
Krugmanns jubel på tross, inflasjonen biter nå inn i budsjettene til den jevne amerikaner. I en Gallup fra i September sier hele 56% at det har resultert i økonomiske strabaser.
For å hanskes med raskt økende prisene har mange amerikanere med lave til midlere inntekter tydd til kredittkort for å holde hodet over vannet. Privat kredittkort gjeld har nådd ufattelige $887 milliarder, opp 13% fra ett år tidligere. Det er den største prosentvise økning på 20 år. Det skulle være unødvendig å nevne at kredittkort rentene på 18%-25% nødvendigvis gjør dette til en uholdbar måte å finansiere de daglige utgiftene på.
Inflasjonseksplosjonen har veltet Demokratenes opprinnelige strategi for mellomvalget, som var å hamre Republikanerne i abort spørsmålet, samt å bruke avskyen de mest iherdige Demokratiske velgerne fortsatt har mot president Trump til å drive høy valgdeltagelse.
Det kontroversielle abort-temaet ble igjen aktuelt etter at høyesterett omstyrtet Roe vs. Wade avgjørelsen fra 1973 som legaliserte abort over hele landet. Isteden avgjorde de at abortspørsmålet var et delstatlig anliggende, og burde bestemmes gjennom demokratiske avgjørelser.
Også i abortspørsmålet er det i dag de radikale sirklene som dominerer det Demokratiske parti. Abort er ikke lenger et nødvendig onde, men en feiret kvinnerett som skal være tilgjengelig helt opp til fødselen.
I tillegg til inflasjon er det to andre i-temaer som opptar velgerne. Immigrasjon og injeksjoner.
Fra 2017 var president Trump i stand til, med hjelp fra Mexicos president Obrador, å kraftig bremse immigrasjons-strømmen på sør-grensa.
Biden regimet har fjernet alle samarbeids avtaler, og lagt alt til rett for ukontrollert tilstrømning. Stop i bygning av grensemuren var nok en av president Bidens dag én dekreter.
I de knapt to årene siden Biden tok over, viser offentlige statistikker at vel fem millioner mennesker har krysset grensen, 2.4 millioner bare så langt i år. Det er hittil uhørte tall. Det ekvivalente av hele Norges befolkning har flyttet til USA på to år, uten noen form for demokratisk konsensus - eller plan.
Det er ikke bare mexicanere og mennesker fra Latin-Amerika som kommer. Hele verden står nå på dørstokken i sør, for ryktet om at døra står vidt åpen har ikke forbausende spredt seg vidt og fjernt. Anslagene går ut på at vel 50% av de som kommer er ikke-hispaniske.
Selvom de fleste som kommer selvfølgelig på søk etter et bedre liv har 98 personer fra FBIs terrorovervåkningsliste har blitt anholdt det siste året.
Etter at migrantene har spasert inn i landet, ofte hjulpet av menneskesmuglere, blir de "arrestert" av grensepolitiet, kjent som ICE (Immigration & Customs Enforcement). Ingen grunn til bekymring imidlertid. Etter å ha gått gjennom et av ICEs behandlingssenter blir de sendt videre på fly og busser inn i landet, med formaning om å møte opp igjen når asylsøknaden er klar til å bli prosessert om noen år. Det er det få som gjør.
De kriminelle kartellene som bedriver menneske smuglingen har tjent utallige milliarder de siste to årene på Bidens grense politikk. Regimet selv sammenfatter grense policyene med ordene "trygg, human og velordnet". Faktum er at kartellene bruker pengene de tjener til blant annet å kjøpe avanserte våpen.
I tillegg de de offentlige statistikker av pågrepne er det selvfølgelig et stort antall av både migranter og kartell medlemmer som har tatt seg inn i landet uten å støte på ICE.
Den uten sidestykke store strømmen av illegale har førte til omgruppering av politiske allianser i de sørlige grense statene som for eksempel Texas og Arizona og som vil koste Biden dyrt i mellomvalget.
I Juni i år vant den Republikanske kandidaten Maya Flores et ekstraordinært valg i Rio Grande Valley i sør Texas, i et distrikt hvor hispaniske utgjør 98% av befolkningen, og Demokratene har vært garantert å vinne i alle år.
Ms. Flores som ble født i Mexico, gjør sin mening om Biden regimets granspolitikk klart i sitt festede tweet: "Et land som ikke kan kontrollere grensene er ikke lenger et land. Vi må kontrollere grensene for å beskytte våre familier."
Det er ikke bare grensepolitikk som har drevet omgruppering av allianser i Latin befolkningen. Demokratenes progressiv kulturpolitikk har også spilt en stor rolle.
Progressiv forhåning av religion, svartmaling av amerikansk historie, forsøk på seksualisering av barn i skolene, kjønnsskifte og trans debatten har surnet forholdet mellom de hispaniske og det Demokratiske parti. Demokratenes playbook, som i alle år beskrev scenarier hvor et stigende antall latinos ville bidra til å sikre Demokratene makteni 100 år, må rives opp.
Maya Flores knusende kritikk sammenfatter på utmerket måte hva som har skjedd: "Det demokratisk parti fjernet seg fra det hispaniske felleskapet for å imøtekomme det radikale venstre, som er anti-gud, anti-familie, og det er ikke hvem vi er her i sør Texas."
Av de samme verdikulturelle grunner som hispaniske har fjernet seg fra Demokratene, har forstads-mammaene beveget seg til bake til Republikanerne etter flørting med Demokratene hovedsakelig pga. Trumps stil og oppførsel.
Den tredje i-temaet, injeksjoner, engasjere disse forstads-mammaene enormt. Biden administrasjonen har sett til at CDC anbefaler Covid vaksiner som fast del av barne- vaksinering programmet. Med alt vi nå vet om risiker og bivirkninger for barn, er dette som å vifte et rødt tørkle foran ansiktet på mange.
Raskt økende kriminalitet er et annet tema som svinger kvinnestemmer. Siden George Floyds uheldige død i Mai 2020 under en arrest, har voldskriminalitet, berikelseskriminalitet of narkokriminalitet eksplodert i hele USA.
I 2020 steg drapsratene med 30% til 7.8 ofre pr. 100,000 innbyggere, den største økning siden statistisk journalføring begynte i 1960. Selv om drapsratene på landsbasis bare er en tredjedel av hva de var i de voldelige 70 og 80 årene, har de raskt økende tallene kommet som et sjokk.
Volden er selvfølgelig ikke jevnt fordelt, men sentrert rundt de Demokrat ledete metropolene som Chicago, Baltimore, New Orleans, New York og Los Angeles. I disse byene ligger drapsratene på omkring 30 ofre pr. 100,000, tre til fire ganger over gjennomsnittet.
I undersøkelsene til Pew Research kan vi lese at "årsakene (til økende vold) er uklare."
De av Republikanerne som er modige nok til å forsøke seg på en forklaring er imidlertid ganske overbevisende når de peker på hvordan de følelsesladete stemningen og konkrete tiltak iverksatt etter George Floyds død har ført direkte til økt kriminalitet.
Den radikale del av det Demokratisk parti, samt store deler av rettsvesenet, har demonisert politiet, sågar fremstilt dem som mordere av svarte, insistert justis systemet er systemisk rasistisk og del av et undertrykkelses-apparat rettet mot "people of color." Denne fløyen av det Demokratiske part har ikke hjulpet sin egen sak ved å ta til å kalle kriminelle "justis-involverte" individer.
Det de modige Republikanerne peker på er at den poltikken disse har drevet gjennom i lov forsamlinger og håndhevet fra dommerbenkene er direkte ansvarlig for økt kriminalitet.
Lovbrytere, selv etter gjentatte lovbrudd blir nå sjelden fengslet, og staffene for de som må gå i fengsel er så korte at de raskt er tilbake på gata.
Bill Barr, Trumps tidligere justis minister, forklarer dynamikken slik.
Grove kriminelle handlinger blir begått av en ørliten, hard-core gruppe av vaneforbrytere. De utgjør bare 1% av befolkningen, men utfører to tredjedeler av forbrytelsene.
De er selvfølgelig disse som må holdes bak lås og slå.
Her er en av Republikanernes nye super stars Kari Lake, guvernør-kandidat i Arizona, om kriminalstatistikkene, og hvordan Demokratene foretrekker de kriminelle over politiet. Hun har også noen ord om sin motstander Katie Hobbs, , som uten bevis har hintet at Kari var bak et innbrudd på Hobbs valgkontor.
Lovovertredelser er nå det viktigste mellomvalgtemaet, etter økonomien.
Isteden for å snakke om økonomi eller kriminalitet imidlertid, rundet Biden av valgkampen med å snakke om - Republikanerne. De skal visst nok være en trussel mot demokratiet. "Democracy is on the ballot", mumlet Biden, og pressen repeterte mantraet som en trenet sirkus hund.
Det de ønsker å overbevise velgerne om er at de autoritære Republikanerne kommer til å innføre et slags totalitært styre.
For Biden regimet, som har mistet kontroll på alt fra energipriser til inflasjon, fra grenser til kriminalitet, ser alle forslag om å skape orden ut som totalitær poltikk. Man kjenner også venstresidens radikale alltid igjen på at de liker å slenge beskyldninger, isteden for å debattere eller løse problemer.